Pragmatic Competence in the EFL Classroom: An investigation of the level of pragmatic competence among Norwegian EFL students at the VG1 level
Year: 2014
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Målet med denne masteroppgaven har vært å undersøke norske VG1 elever i engelsk og nivået på den pragmatisk kompetansen de har utviklet på engelsk. I tillegg ønsket jeg å undersøke elevenes forhold til høflighet og deres evne til å uttrykke seg høflig i ulike situasjoner på engelsk. Pragmatisk kompetanse og evnen til å variere språket i ulike kontekster, framheves som svært viktig i læreplanen. Jeg har valgt å skrive en artikkelbasert oppgave. Oppgaven består derfor av en artikkel samt en kappetekst som er ment å utdype det teoretiske utgangspunktet for artikkelen. I tillegg utdyper den viktige funn i artikkelen i mer detalj. I artikkelen brukte jeg Brown og Levinson sin høflighetsteori (1987) for å analysere elevenes svar på en så kalt ”discourse completion test” (Eisenstein & Bodeman 1986) – en metode som består av beskrivelser av ulike muntlige situasjoner. Testtakerne beskriver skriftlig hvordan de ville uttrykket seg i disse situasjonene. I testen jeg benyttet meg av, inkluderte jeg beskrivelser av fire ulike situasjoner hvor elevene måtte produsere forespørsler. Disse varierte med tanke på hvem samtalepartneren var og grad av formalitet. 40 elever på VG1 nivå i engelsk deltok i denne undersøkelsen. I kappeteksten utdypes sentrale aspekter ved Brown og Levinson sin teori. I tillegg presenteres resultatene av en intervjuundersøkelse gjennomførte blant tre lærere på videregående skole. Her utforsket jeg disse lærernes holdninger til pragmatisk kompetanse samt deres inntrykk av norske elevers nivå når det gjelder denne kompetanse på engelsk. I tillegg reflekterer jeg over mulige problemer som må belyses og løses om man skal undervise pragmatikk på VG1 nivå. Undersøkelsen blant elevene avslørte at de fleste befinner seg på et lavt nivå når det gjelder utvikling av pragmatisk kompetanse. Det virker som om de har et svært lite repertoar når det gjelder høflighetsfraser. De fleste benytter seg stort sett av den samme formuleringen i alle situasjoner, uansett hvor formelle disse måtte være. Det kan også virke som om de til en viss grad er påvirket av morsmålet når de prøvde å uttrykke høflighet på engelsk. Videre antydet undersøkelsen at elevene behersket uformelle situasjoner relativt godt, mens de falt gjennom i mer formelle situasjoner. Disse resultatene antyder at pragmatisk kompetanse muligens blir neglisjert i engelskundervisningen i norske skoler. Jeg fikk i stor grad støtte for disse teoriene blant lærerne som lot seg intervjue. De ga uttrykk for at pragmatisk kompetanse er vanskelig og håndtere og at det å undervise pragmatikk er komplisert og det blir gjerne nedprioritert til fordel for andre aspekter ved det engelske språket som de oppfatter som vel så viktige, som for eksempel grammatikk, lesing og skriving. Dette til tross for den sentrale posisjonen pragmatisk kompetanse og kunnskap om høflighetskonvensjoner får i læreplanen.
Author: Silje Brubæk
Language: Norwegian
Subfield: Language and Linguistics
Field: Arts and Humanities
Domain: Social Sciences
SDG: Quality education
Open Access status: green
OpenAlex ID: W13759568