Waiting for nursing home placement: a study of the life situation of frail elderly and their carers
Year: 2009
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Den forventede levealderen har økt nesten over hele verden. Dette har ført til at antall eldre stiger\nraskt, og veksten er ventet å fortsette. I Norge vokser gruppen eldre over 80 år raskest. Det er\ngjennomført mye internasjonal forskning om eldre og det å være deres pårørende. Fokus i denne\nstudien var eldre som ventet på sykehjemsplass i en nordnorsk kommune, og deres pårørende. Det\nble ikke funnet tidligere forskning om deres situasjon. Det var tidligere vurdert at disse eldre\ntrengte sykehjemsplass, men mangel på sykehjemsplasser medførte at de måtte klare seg hjemme\nmed hjelp av familie og hjemmetjeneste. Selv om de eldres pårørende tidligere hadde gitt signaler\nom at de ikke lenger ønsket å gi omsorg til de eldre i hjemmet, måtte disse pårørende fortsette å\ngjøre dette på ubestemt tid på grunn av manglende sykehjemsplass.\n I denne forskningen er det benyttet kvalitative og kvantitative metoder. Artikkel I bygger på\nintervjuer med 11 pårørende og 11 pleiere om livssituasjonen til de samme eldre, samt angivelser\nav informantenes fysiske og psykiske belastning. Belastningsangivelsene er gitt på en delskala av\nThe Multi-Dimensional Dementia Assessment Scale (MDDAS), som er et vurderingsskjema for\neldre personer med demenssykdom. Intervjuene er analysert ved hjelp av kvalitativ\ninnholdsanalyse. Data fra delskalaen er analysert ved hjelp av deskriptiv statistisk analyse.\nArtikkel II bygger på de samme 22 intervjuene og sammenligner pårørendes og pleiernes\nvurderinger av de eldres behov for sykehjemsinnleggelse. Artikkel III bygger på 15 intervjuer\nmed pårørende og beskriver deres erfaringer med avlastning. I artikkel IV sammenlignes\nfunksjonsnivået til eldre som ventet på sykehjemsplass med funksjonsnivået til beboere på et\nsykehjem ved hjelp av MDDAS. Data ble bearbeidet gjennom komparativ statistisk analyse\n(SPSS).\n Noen pårørende og pleiere vurderte belastningen som maksimal i forhold til hva de kunne klare.\nPårørende følte et stort ansvar for de eldre, og uttrykte vanskelige følelser og ambivalens i forhold\ntil de eldres fremtid (I). Pårørende og pleierne var i den aktuelle situasjonen ikke alltid enige om\nbehovet for sykehjemsplass. Sosiale og økonomiske forhold, samt frykt for at det ble nødvendig å\nbruke tvang i forbindelse med flyttingen, medførte at flere pårørende takket ”nei” til tilbud om\nsykehjemsplass (II). Pårørendes erfaringer med avlastning varierte. Det var viktig at avlastningen\nvar til støtte for hele familien (III). Samlet sett hadde beboerne på sykehjemmet et lavere\nfunksjonsnivå enn de eldre som bodde hjemme, men på viktige områder hadde gruppene likheter.\nStatistisk signifikante forskjeller ble funnet i forhold til, blant annet, ADL-funksjoner, språk og\norienteringsevne (IV).\n Eldre som ventet på sykehjemsplass var en sammensatt gruppe. De fleste hadde et reelt behov for\nsykehjemsomsorg, noe likhetene med sykehjemsbeboerne dokumenterte. Noen av de eldre ble av\ninformantene vurdert til å leve under utrygge og uverdige forhold. Selv om hjemmetjenesten var\ninnom dem opp til fem ganger i døgnet, opplevde flere pårørende at de hadde et 24 timers\nomsorgsansvar og en veldig vanskelig livssituasjon. Flere av de eldre nektet å ta imot hjelp og å\nflytte på sykehjem. De ville heller ikke dra dit på avlastning. Et sentralt spørsmål for pårørende\nog pleierne var om det var riktig å bruke tvang for å gi de eldre nødvendig helsehjelp. Det er en\nstor utfordring for en hjemmetjeneste med begrensede ressurser å kunne gi en fleksibel og\ntilrettelagt pleie og omsorg til eldre som venter på sykehjemsplass, samt å støtte deres pårørende.
Author: Aud‐Mari Sohini Fjelltun
Language: English
Subfield: Geriatrics and Gerontology
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W1732291955