Year: 2013
Type: dissertation
Abstract: Fysisk aktivitet handler om hva du faktisk gjør i løpet av en dag. Fysisk aktivitet endres som følge av økt alder og funksjonsnivå, men også som følge av skader eller sykdom. For eldre er linken mellom fysisk aktivitet og funksjon viktig, og å være i aktivitet er viktig for å opprettholde selvstendighet i daglige aktiviteter. Eldre som har vansker med å forflytte seg er ofte inaktive, og risikoen for ytterligere funksjonsnedsettelser vil dermed også øke. For disse vil mobilisering være ekstra viktig etter perioder med sengeleie grunnet sykdom eller operasjoner.\n\nFysisk aktivitet over lengre perioder kan nå måles ved å benytte små, kroppsbårne, akselerometer-baserte aktivitetsmålere. Dette gjør det mulig å samle objektiv informasjon om hvor fysisk aktive eldre faktisk er i daglige aktiviteter. Slike akselerometer-baserte metoder har typisk blitt utviklet og validert på yngre og friskere personer. Derfor er det behov for å undersøke målesikkerheten og gyldigheten av slike metoder på eldre og de med forflytningsvansker, før man kan ta i bruk disse i klinisk forskning og praksis.\n\nAvhandlingen inkluderer en litteraturgjennomgang, to metodestudier og en klinisk studie, hvor målsetningen består av fire deler, og er som følger:\n\n1) å gå systematisk gjennom litteratur på hvilke fysisk aktivitetsvariabler som er utledet fra kroppsbårne sensorer gjennom langtidsmåling av friske eldre og eldre med ulik helseproblematikk;\n\n2) å evaluere nøyaktigheten til en-aksete aktivitetsmålere basert på akselerometer til å gjenkjenne stillinger, forflytninger og steg, sammenlignet med videoopptak, i ulike eldre pasienter: i akuttfasen etter hjerneslag, etter hoftebrudd og sykehuspasienter fra geriatrisk avdeling, sammenlignet med friske yngre voksne;\n\n3) å evaluere nøyaktigheten av ulike antall og kombinasjoner av dager med opptak for å estimere tid i oppreist stilling gjennom en dag hos hoftebruddpasienter; og\n\n4) å evaluere om det er forskjell i tid i oppreist stilling fjerde postoperative dag hos hoftebruddpasienter behandlet med bred geriatrisk utredning og behandling eller ortopedisk behandling, og sekundert å evaluere forskjeller i antall forflytninger, funksjon i underekstremitetene og behov for hjelp ved forflytning.\n\nDen systematiske litteraturgjennomgangen viste 134 studier som inkluderte ulike variabler fra aktivitetsmålere blant friske eldre og eldre pasientgrupper. Det er stor variasjon i hvilke aktivitetsvariabler som er brukt i de ulike studiene og også i metodene for aktivitetsmålingen, noe som gjør det vanskelig å sammenligne resultat mellom studier og ulike populasjoner.\n\nValideringsstudien på aktivitetsmåling blant eldre med forflytningsvansker viste stor nøyaktighet for variablene tid i oppreist stilling og antall forflytninger fra sittende til stående, samtidig var antall steg under gange unøyaktig spesielt på lave ganghastigheter. Videre fant vi at det blant hoftebruddpasienter er stor variasjon i tiden de er i oppreist stilling, både når det gjelder variasjonen mellom dager for enkeltpersoner og mellom personer. Basert på disse resultatene, foreslår vi at minimum fire dager med aktivitetsmåling bør gjennomføres for å få et nøyaktig estimat av tid i oppreist stilling gjennom en uke. Studien som evaluerte fysisk aktivitet tidlig etter hoftebrudd avslørte at pasienter behandlet med bred geriatrisk utredning og behandling i en geriatrisk sengepost tilbrakte mer tid i oppreist stilling og hadde bedre funksjon i underekstremitetene sammenlignet med de som fikk ortopedisk behandling i en ortopedisk sengepost. Dette viser at mobilisering bør inngå i en systematisk tilnærming overfor eldre etter hoftebrudd.\n\nDenne avhandlingen gir ny kunnskap om fysisk aktivitet hos eldre, og særlig i forhold til eldre med forflytningsvansker. Det er behov for variabler som er pålitelige, noe som forutsetter evaluering for hver populasjon hvor metoden skal benyttes. Resultatet fra avhandlingen viser dessuten at fysisk aktivitet bør inngå som en del av ulike behandlingsmodeller. Basert på resultatet fra fysisk aktivitet tidlig etter operasjon for hoftebrudd, er forslaget at man bør ha fokus på å utnytte daglige aktiviteter til å være fysisk aktiv. Fysisk aktivitet hos eldre tidlig etter hoftebrudd vil være avhengig av omgivelsene, og utvikling av behandlingsmodeller med fysisk aktivitet som del av en systematisk tilnærming vil dermed være nødvendig.\n\nAktivitetsmåling er et relativt nytt forskningsfelt, hvor det er behov for enighet om metodevalg og hvilke variabler som bør benyttes ved aktivitetsmåling av eldre.
Source: BIBSYS Brage (BIBSYS (Norway))
Author: Kristin Taraldsen
Language: English
Topic: Physical Activity and Health
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W18163310