Work

Et kjønnsperspektiv på innovasjonsledelse

Year: 2012
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Avhandlingen utforsker kjønnsmangfold og innovasjon i organisasjoner. Den omhandler sammenhenger mellom lederes biologiske kjønn, kjønnsrolleidentitet, holdninger til likestilling og opplevelse av egen lederstil og innovasjonsklimaet i den arbeidsgruppen de leder. Undersøkelsen er et bidrag til norsk kjønns- og ledelsesforskning. En spørreundersøkelse er foretatt blant 917 topp- og mellomledere i privat sektor i Norge. De inkluderte variablene er demografisk informasjon (biologisk kjønn, alder, ledernivå), organisatorisk informasjon (antall kvinner i bedriften og i arbeidsgruppen, likestillingsmål og – tiltak), kjønnsrolleidentitet (maskulin, feminin), holdninger til likestilling (rettferdig, attraktivt, effektivt), lederstil (fasilitering) og innovasjonsklima i arbeidsgruppen (innovasjonsstøtte, visjon, deltagertrygghet, saksorientering). Spørreskjemaet inneholder egenkonstruerte ledd for ulike holdninger til likestilling og for en fasiliterende lederstil, samt Bem Sex Role Inventory (BSRI) som måler kjønnsrolleidentitet og Team Climate Inventory (TCI) som måler innovasjonsklima. Flere hypoteser ble fremmet, blant annet at kvinnelige ledere ville skåre høyere på fasilitering og innovasjonsklima enn mannlige ledere, at ledere klassifisert som androgyne ville skåre høyere på en fasiliterende lederstil enn de klassifisert som maskuline eller feminine, at det ville være en positiv sammenheng mellom lederens holdning til likestilling og grad av fasilteringsevne, og at en fasiliterende lederstil ville mediere effekten av lederes kjønnsrolleidentitet og holdninger til likestilling på innovasjonsklimaet i arbeidsgruppen. Statistiske analyser viser ikke særlige forskjeller på hvordan kvinnelige og mannlige ledere oppfatter seg selv. Et sentralt funn er at androgyne ledere skårer høyere på en fasiliterende lederstil enn de som er maskuline eller feminine. De androgyne skårer dessuten høyere på visjon og deltagertrygghet i arbeidsgruppene enn ledere med maskulin eller feminin kjønnsrolleidentitet. Ledere som mener at likestilling bør være basert på rettferdighet, attraktivitet og effektivitet skårer også høyt på fasilitering og indikerer høy skåre på innovasjonsklima. Det er funnet sterk positiv sammenheng mellom lederes opplevelse av å ha en fasiliterende lederstil og et godt innovasjonsklima i den arbeidsgruppen de leder. Regresjonsanalyser viser at fasiliterende lederatferd har en medierende effekt i utvalget. Dette gjelder for ledere klassifisert som androgyne og som oppfatter at de har et godt innovasjonsklima i arbeidsgruppene sine. Resultatene viser også sammenheng mellom lederes kjennskap til bedriftens likestillingstiltak, deres oppfatning av fasiliteringsevne og et godt innovasjonsklima i arbeidsgruppen. Lederes holdninger til likestilling har en direkte sammenheng med deres opplevelse av innovasjonsklimaet i arbeidsgruppen. Teorien om glasstaket blir belyst som en del av den konteksten lederne i utvalget operer i til daglig i hierarkiske organisasjoner. Konklusjonen er at det ikke eksisterer noen særlige effekter av glasstak i dette tverrsnittutvalget av ledere. Korrelasjonsanalyser viser at i arbeidsgrupper med høy kvinneandel er lederen oftere kvinne enn mann, og i arbeidsgrupper med høy mannsandel er lederen oftere mann enn kvinne. På den måte gjelder homoseksuell reproduksjon som en del av glasstaksteorien like mye for kvinner som for menn. Det viser seg dessuten at menn skårer svakere på likestilingsholdninger enn kvinner og at eldre ledere er mer opptatt av likestilling enn yngre. Undersøkelsen viser at et vitenskapelig kjønnsperspektiv bestående av biologisk kjønn, kjønnsrolleidentitet og likestillingsholdninger kan øke kunnskapen om hva ledere oppfatter som god innovasjonsledelse.
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian
Subfield: Gender Studies
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2199396340
Cites: 386
Cited by: 15
Related to: 10