Year: 2015
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Tittel: En norsk normerig av KiddyCATProblemstilling: Hva er norske normer for KiddyCAT?Formålet med studien er å normere KiddyCAT, et kartleggingsverktøy som måler barns negative tanker og vurderinger av egen tale (kommunikasjonsholdninger).Dette er et aspekt ved stamming som har vist seg å være tilstede kort tid etter at barnet har begynt å stamme.Ved å kartlegge tidlig kan en oppdage barns eventuelle negative tanker til egen tale allerede i førskolealder.Instrumenter som måler kommunikasjonsholdninger har ikke tidligere blitt oversatt til norsk, noe som medfører at klinikere ikke har systematiske verktøy for å måle og vurdere grad av negative kommunikasjonsholdninger hos barn som stammer.Normgruppen som undersøkes er barn uten kjente diagnoser og stamming, dette for å redusere sannsynligheten for at ulike faktorer kan påvirke normskåren.Problemstillingen utdypes i følgende forskningsspørsmål: (1) Er det forskjell mellom eldre og yngre barn i grad av kommunikasjonsholdninger? (2) Er det forskjell mellom 3-åringene og 6åringene i grad av kommunikasjonsholdninger? (3) Vil 3-åringene skåre høyere enn de resterende alderstrinnene?(4) Er det forskjeller mellom gutter og jenter i grad av kommunikasjonsholdninger? (5) Er det korrelasjon mellom testsituasjon 1 og testsituasjon 2? (6) Er det korrelasjon mellom KiddyCAT-foreldre og KiddyCAT-barn? (7) Er det forskjeller mellom gjennomsnitt av testskårer hos testadministratorene? (8) Er det tilfredsstillende indre konsistens i KiddyCAT-barn?Metode: Utvalget i normeringen består av 58 barn som ikke stammer i alderen 3.2-6.2år, henholdsvis 32 jenter og 26 gutter, som ble valgt med en formålstjenlig utvalgsmetode.Forskningsdesignet er ikke-eksperimentelt og undersøkelsen er kvantitativ, da hensikten er å finne normskårer som skal kunne generaliseres.Fenomenet som måles er kommunikasjonsholdninger, som kartlegges med måleinstrumentet KiddyCAT.KiddyCAT består av 12 dikotome spørsmål, som besvares med enten ja eller nei.Ut fra en skåringsnøkkel gis 1 poeng for hvert av de svarene som indikerer negative kommunikasjonsholdninger.En høyere skår på KiddyCAT indikerer høyere grad av negative kommunikasjonsholdninger.V Dataprogrammet SPSS ble benyttet for å utføre de statistiske analysene, som besto av å bruke deskriptiv statistikk, item-analyse, korrelasjonsanalyser og t-test for uavhengig utvalg.Resultater og konklusjoner: I de norske normene for KiddyCAT er gjennomsnittsskåren på 1.71 (SD = 1.85).Dette samsvarer med tidligere normeringer.Over halvparten av barna fikk 0 eller 1 poeng.Disse funnene støtter opp om tidligere internasjonale undersøkelser som viser at barn som ikke stammer viser seg å ha lav grad av negative kommunikasjonsholdninger.Analysene av dataene gir følgende svar på forskningsspørsmålene: (1) Ja.De yngre barna skåret signifikant høyere enn de eldre barna.Dette indikerer større grad av negative kommunikasjonsholdninger hos de yngre barna eller dårligere forståelse av KiddyCAT.(2) Nei.Det var ikke signifikante forskjeller mellom 3-og 6-åringene, som kan skyldes en liten gruppestørrelse blant 6-åringene.(3) Ja.Barn i 3-årsalderen fikk høyere gjennomsnitt enn de resterende alderstrinnene, men kun signifikant høyere enn 5-åringene.En mulig forklaring kan være at 3-åringene har dårlig forståelse og ja-bias og derfor muligens ikke egner seg som selvrapporterere.(4) Nei.Det er ikke forskjeller mellom guttene og jentene.Dette repliserer tidligere funn.(5) Ja.Det er sterk korrelasjon mellom test-retest, som viser god reliabilitet.(6) Nei.Det er ikke god korrelasjon mellom KiddyCAT-foreldre og KiddyCAT-barn.Dette repliserer også tidligere funn.(7) Ja.Det er forskjell mellom testadministratorene i KiddyCAT.En mulig årsak kan være ulik testprosedyre, utvalgsstørrelse og personlige faktorer.(8) Nei.Det er ikke tilfredsstillende intern konsistens i KiddyCAT-barn, men ved å ta bort ett item blir den interne konsistensen tilfredsstillende, som kan forklares ved at ikke alle spørsmålene synes å måle det samme.VI VII Forord Det har vært en meget bratt læringskurve dette halvåret!Det er med skrekkblandet fryd at vi nå kan si oss ferdig med masteroppgaven i logopedi og kaste oss ut i det voksne arbeidslivet.I hovedsak, står Hilde Schjelderup som ansvarlig for kapittel 1, 4 og 5 og, Maria C. Klemetsen for kapittel 2, 3 og 6. Først vil vi rette en stor takk til veileder og prosjektleder Linn Stokke Guttormsen, for å ha inkludert oss i ett spennende prosjekt og gitt oss førstehåndserfaring med innsamling av data ved bruk av kartleggingsverktøyet KiddyCAT.Vi setter pris på alle faglige innspill, tiden hun har stilt til rådighet og alle gode diskusjoner rundt barns kommunikasjonsholdninger.Videre vil vi takke alle barnehager som har vært behjelpelige med å distribuere informasjon om studien, for å ha tilbydd oss rom for gjennomføring av testingen av barna og ellers vært svært imøtekommende.Ikke minst ønsker vi å takke alle barn og foreldre som har bidratt med data til studien.
Author: Hilde Schjelderup
Language: Norwegian
Subfield: Clinical Psychology
Field: Psychology
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2300725603