Agitation in Patients with Dementia - Challenges in Diagnosis and Treatment
Year: 2010
Type: dissertation
Abstract: Bakgrunn\nForekomst av demens øker med alderen. Demens er et alvorlig helseproblem og den hyppigste årsaken til innleggelse på sykehjem. Omtrent 30 til 50% av alle som får en demenssykdom utvikler en eller annen form av uro (agitasjon) i sitt sykdomsforløp. Dette bidrar til redusert livskvalitet hos pasientene, pårørende og helsepersonell som har omsorg for dem. Det kan bli til en stor belastning for pårørende og pleiepersonell og en diagnostisk, terapeutisk og økonomisk utfordring. Vi trenger psykofarmakologiske og ikke-farmakologiske behandlingsalternativer til de eksisterende medikamentene, fordi de har begrenset effekt, tåles dårlig og kan føre til alvorlige bivirkninger. Det er behov for gyldige verktøy som måler agitasjon for å kunne bedre evaluere pasientene før behandling og følge dem opp under behandling, ikke bare i klinisk praksis men også i forskningssammenheng. De daglige rutinene på sykehjem med sine mange konkurrerende krav fører til at kortversjoner av slike instrumenter foretrekkes.\nFormål\nAvhandlingen har tre formål:\n1) Evaluere effekten av okskarbazepin (OXC) i behandling av alvorlig agitasjon og aggresjon hos pasienter på sykehjem med Alzheimers sykdom eller vaskulær demens eller en blandingsform av begge.\n2) Studere de psykometriske egenskapene av den norske versjonen av Brief Agitation Rating Scale (BARS): Vi testet påliteligheten / repeterbarheten (reliabiliteten) og gyldigheten (validiteten) i et utvalg av norske sykehjemspasienter og gjennomførte en faktoranalyse av BARS it et annet utvalg.\n3) Teste reliabilteten og validiteten av den norske versjonen av Neuropsychiatric Inventory, Nursing-home Version (NPI-NH).\nMetoder\nAd 1) Vi gjennomførte en dobbelblind, placebokontrollert multisenterstudie uavhengig av farmakologisk industri ved å randomisere 103 pasienter i 35 sykehjem enten til placebo eller OXC. Forandringen i agitasjons- og aggresjonsskårene på NPI-NH var det primære endepunktet. De sekundære endepunktene var forandringen på pleiernes total belastning målt med NPI-NH og forandringen i sum skåren av BARS.\nAd 2) BARS er en kortversjon av Cohen-Mansfield Agitation Inventory (CMAI) som måler agitasjon ved demens. Vi undersøkte test-retest reliabiliteten og den indre konsistensen hos 56 sykehjemspasienter. Validitetsundersøkelsen utførte vi hos 138 pasienter. I validitetsundersøkelsen sammenliknet vi BARS skårene med NPI sub skala agitasjon/aggresjon og med Cornell Scale for Depression in Dementia: sub skala agitasjon. Dataene som vi brukte for å gjennomføre en faktoranalyse kom fra en studie som undersøkte bruken av tvang og overvåkning i norske sykehjem og som ble publisert av Øyvind Kirkevold et al. (2004). 1,870 sykehjemspasienter ble inkludert i analysen.\nAd 3) De psykometriske egenskapene av NPI-NH ble testet. Vi undersøkte inter-rater reliabiliteten mellom fagpersoner med forskjellige nivåer av helseutdannelse. Til dette formålet brukte vi kappa-statistikk. Femti pasienter ble inkludert og undersøkt av en lege som også skåret pasientenes atferd med BEHAVE-AD- og depresjonen med Cornell-skalaen. NPI-NH ble validert mot BEHAVE-AD.\nResultater\nAd 1) Etter åtte uker fant vi ingen statistisk signifikant forskjell mellom placebo- og OXC-gruppen. Placebogruppen viste en 36.3% reduksjon av agitasjons- og aggresjonsskåren på NPI-NH sammenliknet med 39.0% i den OXC-gruppen. Man kunne observere en trend til fordel for OXC- gruppen ved reduksjon av BARS-totalskåret (p = 0.07).\nAd 2) I reliabilitetsstudien var den gjennomsnittlige BARS-skåren 24.2 (SD 12.6), Cronbach's alpha var 0.76. Test-retest reliabiliteten målt med Spearman's rho var 0.64, og økte til 0.86 når vi slettet symptomet "klaging". Gjennomsnittsskåren av BARS i validitetsstudien var 19.7 (SD 11.5). Spearman's rho mellom BARS og NPI-NH, subskåren agitasjon/aggresjon, og agitasjonsspørsmålet i Cornell-skalaen var henholdsvis 0.55 og 0.52. Disse korrelasjonsverdiene forandret seg når vi kontrollerte for demensgraden målt med kliniske demensvurderinsgskalaen (KDV). Høyest korrelasjonen fant vi mellom BARS og NPI-NH/AA og mellom BARS og CSDD/A hos pasienter med KDV-skåre 2.\nI faktoranalysen av BARS fant vi at skalaen består av tre komponenter. Den første faktoren kalte vi fysisk aggressiv atferd, den andre fysisk ikke-aggressiv atferd og den tredje\nverbal agitasjon. Cronbach's alpha var henholdsvis 0.70, 0.78 og 0.46. En lineær regresjonsanalyse viste at dårligere fungering i dagliglivets aktiviteter (ADL) var relatert til fysisk aggressiv atferd og verbal agitasjon, mens økt alvorlighetsgrad av demens og bedre ADL-funksjon var assosiert med fysisk ikke-aggressiv atferd. I tillegg fant vi en positiv sammenheng mellom verbal agitasjon og mer bruk av legemidler.\nAd 3) Cronbach's alpha, som mål for den interne konsistensen av NPI-NH var 0.8. Kappaverdiene var, med unntak for en variabel, mellom 0.85 og 1.0 når man sammenliknet evalueringen utført av personer med forskjellig helseutdanning. Korrelasjonene mellom leddene i NPI-NH og BEHAVE-AD var mellom 0.38 og 0.72. De svakeste korrelasjonene fant vi mellom symptomer på depresjon og angst.\nKonklusjoner\nVi fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom OXC- og placebogruppen, men interessant var det at resultatene målt med NPI-NH og BARS var så forskjellige. Den norske versjonen av BARS er reliabel og valid og måler tre dimensjoner av agitasjon: fysisk aggressiv atferd, fysisk ikke-aggressiv atferd og verbal agitasjon. NPI-NH er også reliabel og valid når man undersøker atferds- og psykologiske symptomer hos sykehjemspasienter, men er ikke et verktøy som spesifikt måler agitasjon.
Author: Oskar H. Sommer
Language: English
Subfield: Psychiatry and Mental health
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2319005079