Year: 2008
Type: dissertation
Abstract: Bakgrunn: \nJeg har lenge undret meg over hvorfor elever med forskjellige skolefaglige utfordringer i så liten grad inndras i beslutninger som vedrører deres skole- og læringssituasjon. Opplæringsloven legger vekt på at beslutninger skal tas i samarbeid med elevene (og foreldrene), og vektlegger også elevmedvirkning. Jeg hadde lyst til å undersøke hvorvidt elever med spesifikke språkvansker var deltagende i prosesser som angikk dem selv og deres læring.\n\nProblemstilling: \nHvordan opplever ungdomsskoleelever med spesifikke språkvansker seg selv og sin innflytelse på egen skole- og læringssituasjon?\n\nMetode: \nFor å få svar på hvordan mine informanter opplevde sin skole- og læringssituasjon valgte jeg å gå direkte til kilden, ved å intervjue elevene selv. Jeg valgte et semi-strukturert intervju, med mulighet for utdypende spørsmål, fordi jeg mente en slik intervjuform ville være den best egnede i forhold til å intervjue elever med spesifikke språkvansker. \nIntervjuene var av ca en halv times varighet, og ble transkribert så fort det lot seg gjøre. Undersøkelsen har blitt til ut fra en Grounded Theory-tilnærming, ved at det ut fra det transkriberte materialet utkrystalliserte seg flere interessante kategorier. Ny teori om aktuelle emner ble implementert i undersøkelsen. Jeg gikk systematisk gjennom dataene for å finne ut av hva de egentlig handlet om, for deretter å lete etter mer abstrakte kategorier som kunne samle dataene på nye måter. Strauss & Corbin (1998) kaller dette koding. \n\nResultater: \nI alt fem drøftingsområder ble det endelige resultatet. For å kunne forstå hvilken situasjon mine informanter befant seg i, valgte jeg å fokusere på undervisningens organisering. Det var stor variasjon i hvilken type undervisning de mottok, og det virket som om det hang sammen med hvor store deres faglige vansker var. \nVidere var fokus rettet mot elevenes opplevelser av egne vansker. Selv om informantene hadde spesifikke språkvansker – i varierende grad – ble ikke dette et tema under intervjuene. Derimot viste det seg at matematikk var et fag alle elevene opplevde større eller mindre vansker i. Engelsk var også problematisk for en av elevene.\nHvordan elevene opplevde de faglige vanskene hang sammen med deres selvoppfatning og mestring. Elevenes selvoppfatning i matematikk så ut til å være omvent proporsjonal med deres faglige nivå. Eleven som uttrykte sine prestasjoner mest negativt, var sannsynligvis den eleven som var flinkest i faget, mens han som hadde IOP i matematikk, sa at det var hans yndlingsfag. \nTil sist var fokus rettet mot medvirkning og innflytelse på egen læring. Jeg ønsket å finne ut hvor bevisste mine informanter var på dette, og om de hadde noen innflytelse. Det virket som om elevene kun i liten grad deltok i beslutninger som vedgikk dem selv. Kun to av elevene pleide å være med på konferansetimer. \nElevenes bevissthet om innflytelse relaterte seg til innflytelse på mengden lekser. Det kunne se ut til at mine informanter ikke var særlig bevisste eller særlig aktive i forhold til sin innflytelse på egen skole- og læringssituasjon. Det kan tenkes at elevenes manglende deltagelse i beslutninger som vedrørte deres skole- og læringssituasjon kan ha sammenheng med deres spesifikke språkvansker, men da det kan være mange utenforliggende årsaker som spiller inn, ønsker jeg ikke å komme med en slik konklusjon.
Author: Tone Gryting
Language: Norwegian
Subfield: Sociology and Political Science
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2332054526