Førerkortvurdering: Prediksjon av kjøreatferd med råskårer og demografisk justerte skårer fra nevropsykologiske tester.
Year: 2015
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Sammendrag Problemstilling: Hovedoppgavens tema var å undersøke nevropsykologiske testers evne til å predikere ulike aspekter ved kjøreatferd etter hjerneslag og traumatiske hjerneskader. Mer spesifikt, i tråd med en pågående diskusjon innen det nevropsykologiske fagfeltet, ønsket man å sammenlikne demografisk justerte skårer og råskårer fra nevropsykologiske testers prediktive verdi for kjøreatferd. Bilkjøring er en dagliglivsaktivitet som i kritiske situasjoner krever de samme kognitive krav til alle sjåfører. Forskning har til dels vist at råskårer predikerer praktisk bilkjøring bedre enn demografisk justerte skårer (Barrash et al., 2010). Design: En ett års oppfølgingsstudie bestående av 34 pasienter med hjerneslag og traumatisk hjerneskade som ble funnet egnet for bilkjøring etter en tverrfaglig førerkortvurdering, som inkluderer medisinsk og nevropsykologisk undersøkelse samt praktisk kjøreprøve ved Sunnaas Sykehus HF. Datainnsamling: Datainnsamlingen foregikk på to tidspunkt, 1) da den tverrfaglige undersøkelsen ble gjennomført klinisk (baseline) og 2) ved en spørreundersøkelse etter ett år (follow-up). Datainnsamlingen ble gjennomført som del av dr.graden til Per-Ola Rike, og u.t deltok ikke i denne. Deltagere: Totalt 34 personer, hjerneslag (n = 24) og traumatisk hjerneskade (n = 10). Baselinemål/prediktorer: Prediktorene var seks nevropsykologiske tester valgt fra et omfattende testbatteri gjort i løpet av den tverrfaglige førerkortvurderingen. Disse målte psykomotorisk tempo/koordinasjon (Grooved Pegboard, Trail Making Test A og SDMT (skriftlig versjon)), visuospatiale og nonverbale funksjoner (Terningmønster og Bildeutfylling fra WAIS-III) og eksekutiv funksjon/delt oppmerksomhet (Trail Making Test B). Utkommemål: Tre utkommemål (1) ulykkesrater, 2) egenrapportert kjøreatferd/kjørestil og 3) kompensatoriske strategier i trafikken) ble samlet inn etter 12 måneders bilkjøring med spørreskjemaene DBQ (Driver Behavior Questionnaire) og SDPQ (Sunnaas Driving Pattern Questionnaire). Analyse: Det ble kalkulert deskriptiv statistikk for de 6 nevropsykologiske testene, Pearson korrelasjon og bivariat Spearman Rank Order korrelasjon (rho). Det ble videre gjennomført standard multiple regresjonsanalyser. Resultat/Konklusjon: Analysene viser at råskårer fra nevropsykologiske tester i noe større grad enn demografisk justerte skårer var relatert til spesifikke kjøreatferdsmål som måler offensiv kjørestil (DBQ Violations). Råskårer fra deltester som måler delt oppmerksomhet og psykomotorisk tempo/ mental effektivitet (Trail Making Test B og SDMT, skriftlig) var relatert til mindre alvorlige ulykker. Verken råskårer eller demografisk justerte skårer var relatert til alvorlig ulykkesinvolvering eller bruk av kompenserende strategier i trafikken. Det foreligger fremdeles ikke nok forskning på området til å gi noen klare retningslinjer for bruk av råskårer eller demografisk justerte skårer i førerkortvurderinger, men funnene i denne oppgaven viser nytten av å forholde seg til både råskårer og demografisk justerte skårer når man skal tolke nevropsykologiske resultater i en bilkjøringskontekst.
Author: Christine Øiseth
Language: Norwegian
Subfield: Clinical Neurology
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2409920620