Ett eller to? Helsestasjoners arbeid med tospråklige familier til barn med mulige språkvansker. En kvantitativ undersøkelse av nåværende praksis.
Year: 2013
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling Tospråklighet blir et stadig mer utbredt og vanlig fenomen i verden. Spørsmålet om hvorvidt tospråklige barn med språkvansker kan få lov til å vokse som tospråklige stilles for tiden stadig oftere over hele verden. Disse barna har visse egenskaper ved sitt språk som gjør at det blir likt språket til barn med spesifikke språkvansker. Språkvansker og tospråklighet blir ofte forvekslet, noe som gjør at språkvanskene blir enten over- eller underdiagnostisert (Paradis, Genesee & Crago, 2011). Lingvister, psykologer og logopeder i dagens multikulturelle samfunnet er opptatt av å kunne skille mellom typisk utviklede tospråklige barn og en- og tospråklige barn med språkvansker (Cost Action IS0804; Bialystok, 2007; Gathercole, 2010; Konhert, Windsor & Ebert, 2008; Paradis, 2007; Paradis, 2010; Paradis et al., 2011; Peña & Bedore, 2009). I Norge eksisterer det en unik mulighet for tidlig å fange opp tospråklige barn som er forsinket i sin språkutvikling eller viser tegn på språkvansker. I sine første fire leveår, når grunnleggende språkutvikling finner sted, får alle barn i Norge tett oppfølging på helsestasjonen, og språkkartlegging inngår som del i dette arbeidet. Formålet med oppgaven er å studere hvordan helsesøstre arbeider med tospråklige familier i situasjoner der foreldre er bekymret for barnets språkutvikling eller det foreligger en mistanke om språkvansker hos barnet. Det planlegges å skape en detaljert og objektiv beskrivelse av nåværende praksis på norske helsestasjoner når det gjelder kartlegging av språk og språkrelatert rådgivning og veiledning for tospråklige familier der barn veser tegn på språkvansker. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan forholder helsesøstrene seg til tospråklige familier der barnet har språkforsinkelser eller viser tegn på språkvansker? For å komme frem til problemstillingen og utarbeide spørsmål til undersøkelsen, har jeg jobbet ut fra følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke metoder og verktøy brukes av helsesøstre på helsestasjoner i vurdering av språkutviklingen til barn fra tospråklige familier? 2. Hvordan vurderer helsesøstre sin kunnskap om tospråklighet og språkvansker hos barn? 3. Hvordan ser helsesøstre på sin oppgave som rådgiver til tospråklige familier der barn viser tegn på språkvansker? 4. Hva kjennetegner råd helsesøstre gir til tospråklige foreldre når deres barn viser tegn på språkvansker? 5. Er nåværende praksis på norske helsestasjoner i arbeid med tospråklige familier oppdatert i forhold til nyere forskning på dette feltet? Metode Kvantitativ metode med elektronisk spørreundersøkelse som datainnsamlingsteknikk ble benyttet i denne oppgaven. Helsesøstrenes e-postadresser er ikke tilgjengelig for uvedkommende, så derfor ble invitasjonene videreformidlet av Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforening. Utvalget i undersøkelsen består av 73 helsesøstre som arbeider ved helsestasjoner for barn fra 0 til 5 år. Spørreskjemaet er delt i fem kategorier for på best mulig måte å belyse forskningsspørsmål og problemstilling. Dataanalyse Dataene ble behandlet ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for Social sciences). Resultatene er presentert i form av tabeller, grafiske fremstillinger og tekst. Ved hjelp av krysstabeller (bivariat analyse) og korrelasjonskoeffisienten Spearman s rho er det blitt undersøkt om det var korrelasjon mellom variablene i undersøkelsen. Resultater Undersøkelsen viste at helsesøstre ved norske helsestasjoner bruker et bredt spekter av metoder når de vurderer språkutviklingen hos tospråklige barn. Det gjennomføres samtaler med foreldre, tilfeldig og systematisk observasjon med bruk av kartleggingsverktøyene SATS og SPRÅK 4. Ved behov for tolking brukes det tolk eller telefontolk. Foreldre som behersker tilstrekkelig norsk, oversetter for sine barn og kan bistå ved systematisk observasjon. I sin vurdering av språk hos tospråklige barn vektlegger helsesøstrene foreldrenes opplysninger. Ved behov innhenter de aktivt informasjon om barns språkutvikling fra flere kilder og jobber tverrfaglig. Omtrent 60 % av utvalget vurderer sine kunnskaper om temaet som i ulik grad tilstrekkelig for å gi informasjon, råd og veiledning til tospråklige foreldre. Tallene tyder på at det er informasjonsbehov på krysningspunktet mellom språkvanskene og tospråklighet. Egne kunnskaper om tospråklighet alene vurderer helsesøstrene som tilfredstillende, gode og svært gode. Det klare flertallet av helsesøstrene i utvalget opplever som sin oppgave å informere, gi råd og veiledning til tospråklige familier med barn med mulige språkvansker. Halvparten av utvalget opplever dette i betydelig grad, og 30 % i svært stor grad. Mange informanter understreker imidlertid at ansvaret skal deles mellom helsestasjonen og andre instanser og fremhever betydningen av tverrfaglige samarbeidet. De fleste informantene er positive til bruk av morsmål i flerspråklige familier. I sin rådgivning vektlegger helsesøstrene tidlig språkstimulering både på morsmål og på norsk, og tilrår å ha barn i barnehager fra toårsalderen. Familiens ansvar for tilrettelegging for barns tospråklig oppvekst blir fremhevet. Resultater av undersøkelsen viser at nåværende praksis på norske helsestasjoner er oppdatert i tråd med nyere forskning. Respondentene viser gode kunnskaper om både normal og avvikende språkutvikling, betydningen av tidlig språkstimulering og positive effekter av morsmålsbruken på barnets utvikling og familiens økologi. Helsesøstrenes gode kompetanse kommer tydelig frem i språkrelaterte rådene de vil gi til tospråklige familier. I tillegg, etter avsluttende kommentarer å dømme, synes mange at oppgavens tema var viktig. Resultatene av denne undersøkelsen ikke skal generaliseres, men kan gi grunn til å anta at det trolig er en tendens i hvordan helsesøstre arbeider med tospråklige familier til barn med mulige språkvansker.
Author: Maria Finsaas
Language: Norwegian
Subfield: Developmental and Educational Psychology
Field: Psychology
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
Funder: Universitetet i Oslo
OpenAlex ID: W2460621253