Work

Problemstillinger ved etablering av nye medisinske behandlingsmetoder i Norge : Parenteral antibiotikabehandling utenfor sykehus

Year: 2005
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Bakgrunn: Parenteral antibiotikabehandling utenfor sykehus, ofte også kalt OPAT metode, er en velbeskrevet behandlingsmetode i utlandet, særlig i USA hvor man har praktisert dette i over 30 år. Ved riktig pasientvalg er metoden kjent å være kostnadseffektiv og pasientvennlig. OPAT behandling er lite utbredt i Norge. Målet med dette arbeidet er å beskrive et norsk pasientmateriale som er behandlet med OPAT metoden, og å diskutere i tillegg problemer i forbindelse med denne behandlingsmetoden i norske forhold. Kostnadseffektiviteten av denne typen behandling kalkuleres med hjelp av kostnadsminimeringsanalyse. I tillegg ønskes analysert mulige problemer i forbindelse med pasienttilfredshet. Med hjelp av en undersøkelse blant norske infeksjonsmedisinere ønsker man å definere problemstillinger som kan representere hindringer ved etablering av OPAT metoden i Norge. Materiale og metode: Det ble utført en retrospektiv journalundersøkelse av pasienter som hadde fått behandling med OPAT metoden for forskjellige infeksjoner i årene 1993-2004 ved Sykehuset Asker og Bærum. Med hjelp av kostnadsminimeringsanalyse ble behandling utenfor sykehus sammenliknet med kostnader hvis pasienten ville ha vært innlagt i sykehus for samme behandling. 30 pasienter som hadde fått OPAT behandling fikk sendt et spørreskjema med spørsmål om pasientens positive og negative opplevelser i forhold til behandling. Et representativt utvalg av norske infeksjonsmedisinere ved 22 norske sykehus ble tilsendt et spørreskjema med spørsmål om deres egen erfaring og oppfatning vedrørende OPAT behandling. Arbeidet gir også en litteraturoversikt over OPAT behandling slik den håndteres i andre land. Resultater: 47 pasienter fikk behandling med OPAT metoden ved Sykehuset Asker og Bærum. Den hyppigste infeksjonstypen var skjelettinfeksjoner med gule stafylokokker. Pasienter som var selvhjulpne hjemme, ble som oftest valgt ut for denne behandlingstypen. Komplikasjoner var sjeldne og av mindre alvorlig karakter. Kostnadene ved OPAT metoden var omtrent en tredjedel av stipulerte kostnader i sykehus. 25/26 pasienter opplevde behandlingen totalt sett som positiv, og 22 av 24 ville i fremtiden også velge denne typen behandling. Undersøkelse blant norske infeksjonsmedisinere viste at 50 % hadde hatt erfaring med OPAT behandling, men alle kun ved enkelte anledninger. 21 av 22 mente at OPAT metoden kan være interessant for norske pasienter, og 19 av 22 at den burde brukes hyppigere. Eksisterende finansieringsordninger og manglende egen erfaring var de største hindringer for etablering av OPAT metoden ved eget sykehus. Fortolkning: Behandling av pasienter utenfor sykehus for infeksjonssykdommer som krever intensiv antibiotikaterapi vil også kunne være en interessant metode i Norge på tross av at den ikke hittil har vært en særlig utbredt måte å behandle pasienter på. Ved riktig utvalg av pasienter vil den øke pasienttilfredshet og være en samfunnsøkonomisk sett kostnadseffektiv behandlingsmetode. Etablering av OPAT metoden forutsetter ikke bare interesse fra spesialistlegenes side, men også forståelse for betydning av denne behandlingsmetoden fra sykehusledelsens side. Den krever i tillegg opprettelse av gode samarbeidsforhold mellom sekundær- og primærhelsetjenesten, samt mellom alle som har direkte ansvar for pasientens behandling.
Language: Norwegian
Field: Medicine
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2464276328
Cites: 34
Cited by:
Related to: 9