Work

Effekter på insulinsekresjon og endotelfunksjon av DPP-IV-hemmeren sitagliptin (Januvia®) hos pasienter som har utviklet diabetes etter nyretransplantasjon.

Year: 2012
Type: dissertation
Abstract: Introduksjon: Nyretransplanterte pasienter er i stor grad utsatt for kardiovaskulære sykdommer som hypertensjon, dyslipidemi, endoteldysfunksjon samt nedsatt glukosetoleranse (IGT)/nyoppstått diabetes etter transplantasjon (NODAT). Disse pasientene har en høyere risiko for prematur kardiovaskulær sykdom og død enn den generelle populasjonen. Behandling av diabetes i nyretransplanterte pasienter samt pasienter med nyresvikt representerer en utfordring. Sitagliptin (Januvia®) er en dipeptidylpeptidase-4-hemmer (DPP-4-hemmer) som øker de systemiske nivåene av inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP), siden disse hormonene hydrolyseres av DPP-4. Sitagliptin stimulerer dermed insulinsekresjon og hemmer glukagonfrigjøring indirekte, og dette er to sentrale mekanismer som er svekket ved IGT/NODAT. Nylig forskning indikerer at sitagliptin også reduserer inflammasjonsresponser in vitro. Dette er av potensiell interesse, da det tidligere er vist at systemiske inflammasjonsmarkører er assosiert med negative kardiovaskulære effekter i transplanterte pasienter.\n \nMaterialer og metoder: 25 pasienter med IGT/NODAT ble inkludert i en prospektiv, åpen, randomisert, kontrollert, kryss-over-studie bestående av fire uker med sitagliptinbehandling (dose justert etter nyrefunksjon) og fire uker uten behandling (kontrollperiode). Hovedinklusjonskriteriene var voksne nyretransplanterte pasienter fulgt mer enn ett år etter transplantasjon, med stabil nyrefunksjon og stabil prednisolondose, som hadde behov for (ekstra) antidiabetisk behandling. Pasienter med alvorlig leversykdom, estimert GFR < 25 mL/min/1,73 m2, gravide og pasienter på insulinbehandling ble ekskludert. Oral glukosetoleransetest (OGTT) for estimering av insulinsekresjon og – sensitivitet, C-peptid til glukose, kreatinin ratio (CPGCR) for estimering av insulinsekresjon justert for nyrefunksjon og Laser-Doppler flowmetri for bestemmelse av endotelfunksjon, ble utført før og etter hver studieperiode. Inflammasjonsmarkører ble analysert med ELISA-kit.\n \nResultater: Gjennomsnittsalderen ved inklusjon var 63,6+/-10,9 år (16 menn og 9 kvinner), og gjennomsnittlig tid siden transplantasjon var 3,5+/-5,3 år. Den immunsuppressive behandlingen bestod av ciklosporin, tacrolimus eller everolimus sammen med prednisolon og/eller mykofenolat. Fem av pasientene stod på glipizid og to på glimepirid for behandling av NODAT før inklusjon. Etter sitagliptinbehandling ble det observert en signifikant reduksjon i både fastende og postprandial blodglukose ved OGTT samt en signifikant økning i både insulinsekresjon og CPGCR. Hjemmemåling av blodsukker viste at sitagliptin reduserte fastende og postprandial blodglukose gjennom hele døgnet. Studien viste ikke relevante effekter av sitagliptin verken på endotelfunksjon eller plasmamarkører for kardiovaskulær risiko. Ingen alvorlige bivirkninger ble observert.\n\nKonklusjon: Dette er den første studien hvor sitagliptin utprøves på nyretransplanterte pasienter. Medikamentet var generelt godt tolerert og representerer et verdifullt alternativ for behandling av NODAT i denne type pasienter som ikke har behov for insulinbehandling.
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian
Field: Medicine
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2466833405
Cites: 89
Cited by:
Related to: 9