Motivasjon for egenbehandling hos voksne med type 2 diabetes : en utfordring for sykepleiere
Year: 2010
Type: dissertation
Abstract: Bakgrunn: Diabetes er en av våre store folkesykdommer som øker i omfang verden over og\ner en stor helsemessig utfordring. Å leve med diabetes er svært krevende og ofte må\npasientene forholde seg til råd som innebærer store endringer i dagliglivet. Egenbehandling\nstiller store krav til kompetanse og like viktig er motivasjonen til å takle sykdommen\navgjørende for evnen til egenbehandling. Mange pasientene klarer ikke dette på egen hånd og\nsykepleiere har derfor en viktig rolle i å motivere og veilede pasientene slik at troen på å klare\negenbehandlingen styrkes.\nHensikten: Hensikten med studien var å få innsikt i hvordan sykepleiere stimulerer til\nmotivasjon hos voksne med type 2 diabetes slik at de oppnår tilfredsstillende egenbehandling.\nJeg ønsket å undersøke hva sykepleierne la vekt på når de motiverte pasientene til å klare\negenbehandlingen, samt hvilke faktorer som måtte være tilstede for at sykepleierne skulle\nkunne stimulere til motivasjon. På denne måten ønsket jeg å synliggjøre sykepleiers rolle i\ndiabetesomsorgen og deres betydningen for motivasjon.\nMetode: Dette er en kvalitativ studie med deskriptivt design. Det er gjennomført ett\nfokusgruppeintervju med til sammen 10 sykepleiere fordelt i to fokusgrupper. Sykepleierne\njobbet i det daglige med personer med type 2 diabetes både i primær- og\nspesialisthelsetjenesten. Fokusgruppeintervjuene ble analysert og strukturert med inspirasjon\nfra Graneheim & Lundmans (2004) kvalitative innholdsanalyse. Funnene ble i hovedsak\ndiskutert i forhold til motivasjonsteori (expectancy-valueteori) og aktuell tidligere forskning.\nResultat: Funnene tilsa at sykepleierne satte i verk mange motiverende handlinger, selv om\nmotivasjon var et abstrakt begrep som sykepleierne ikke tenkte så mye på i det daglige. De\nvar engasjerte og hadde oppriktig interesse for personer med type 2 diabetes. Sykepleierne\nhadde behov for å danne seg et bilde av hvor motivert personen med type 2 var for å gjøre\nendringer. Det gjorde de ved å kartlegge viktige personlige og sosiale ressurser. Videre la de\nvekt på å motivere og handle på en slik måte at det styrket pasientens tro på at det var mulig å\nklare egenbehandlingen. Funnene viser at det gjorde de ved å etablere god kontakt, gi\nskreddersydd opplæring og praktiske råd, samt stimulere pasienten til medbestemmelse i\negenbehandlingen. Sykepleierne hadde god kompetanse og lang erfaring med personer med\ntype 2 diabetes. Det kan være viktige faktorer når en skal stimulere til motivasjon, men for å\nfå utnyttet sin kompetanse var det også av betydning at det var tilrettelagt for dette på\narbeidsplassen. Når veiledningssituasjonene ble utfordrende følte sykepleierne av og til at de\nkom til kort. Det kan skyldes at sykepleierne manglet verktøy eller ikke hadde fått\ntilstrekkelig opplæring i veiledningsteknikker.\nKonklusjon: Sykepleiere har en viktig rolle i diabetesomsorgen. De er engasjerte og\ninteresserte i personer med type 2 diabetes og fokuserer på mange tiltak som kan fremme\nmotivasjon. For at sykepleierne også skal mestre de utfordrende situasjonene trenger de\nopplæring og veiledning i adekvate veiledningsteknikker.
Author: Kristin Frantsen
Language: Norwegian
Subfield: Endocrinology, Diabetes and Metabolism
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2469747435