Investigating circadian activity patterns and predator-prey interactions in lynx, fox, roe deer, and humans in southern Norway using automatic camera traps.
Year: 2014
Type: dissertation
Abstract: Predators are one of the key elements in shaping the behavior of prey species. Through \nconstructing a landscape of fear they make their prey modify their behavior regarding both \nhabitat and space use, but also activity patterns. Activity patterns may also be affected by a \nnumber of other factors such as seasonality. The animal predators pose a threat to their prey \nthroughout the year while humans are bound by hunting seasons. During the day visibility is \nhigh and it is a lot easier for the prey to spot predators at greater distances. This makes it \ndifficult and less attractive for predators to hunt in daylight. In the night time conditions are \nthe opposite, low visibility makes it easier for predators to sneak up on their prey. Moonlight\nchanges the night time conditions, giving higher visibility, and is expected to affect the \nactivity patterns of both predators and prey. \nIn this study I have investigated the circadian activity patterns of lynx (Lynx lynx), fox\n(Vulpes vulpes), roe deer (Capreoulus capreolus), and humans (Homo sapiens) using \nautomatic camera traps. I tested the effects of season, moonlight, habitat, and vicinity of roads \non the activity patterns and compared activity patterns of the different animals to see if prey \navoid predators in time. In contradiction to what I expected, roe deer - the prey - increased \nactivity levels most in moonlit nights. This might be indicative of a benefit due to moonlight \nmaking it easier for the roe deer to detect the predators rather than improving the hunting \nsuccess of lynx. Still, although they responded less than roe deer, the lynx and fox were also \nmost active in nights with moonlight in compliance with my predictions. The roe deer \ndisplayed a crepuscular activity pattern throughout the year with a higher daytime activity \nlevel than I expected. The lynx proved to be crepuscular while the fox was nocturnal. Humans \nwere as predicted diurnal. Given these patterns there was some indication that the roe deer \navoided both its animal predators by maintaining a relatively high activity level also during \nthe day. It might also be that the lynx attempts to synchronize its activity with that of the roe \ndeer. The fox seemed to avoid its predator, the lynx, by being active during parts of the night \nwhen the lynx was less active. The roe deer was more active during summer than during \nwinter while for lynx and fox the results were the opposite. Fox was the only species which\nseemed to prefer camera trap locations that were close to roads, indicating that it benefits \nfrom travelling and searching for food along them. In this study I have by the use of automatic camera traps documented the circadian activity \npatterns of lynx, roe deer, fox, and humans. I have evaluated the effects environmental factors \nsuch as season and moonlight have on the activity patterns of the studied species. In addition I \nhave also documented adaptations in activity patterns in prey and predators. To my \nknowledge this study is the first of its kind to document the circadian activity patterns of the \nstudied species in a northern boreal ecosystem. It is also unique by its size and duration and I \nbelieve that it will be a good contribution to science and an inspiration for researchers \nworldwide. \n\nPredatorer er nøkkelarter i økosystemer og påvirker aktivitetsmønstre hos sine byttedyr. De \nskaper et «fryktens landskap» som tvinger byttedyrene til å endre både habitat og\nområdebruk, men også aktivitetsmønstre. Aktivitetsmønstre påvirkes også av en rekke andre \nfaktorer som for eksempel sesong. Dyrepredatorene utgjør en trussel for byttedyr hele året, \nmens mennesker er begrenset av jaktsesong. Midt på dagen er det god sikt og mye enklere for \nbyttedyr å få øye på predatorer på lengre avstand. Dette gjør det mindre attraktivt for \npredatorene å jakte i dagslys. Om natta er forholdene motsatt. Kort sikt gjør det lettere for \npredatorene å snike seg innpå byttet sitt. Månelys endrer forutsetningene for jakt på natta og \nde bedrede lysforholdene forventes å påvirke både predatorer og byttedyr. \nI dette studiet har jeg undersøkt døgnaktiviteten til gaupe (Lynx lynx), rev (Vulpes vulpes), \nrådyr (Capreolus capreolus) og mennesker (Homo sapiens) ved bruk av viltkamera. Jeg har \nogså testet effektene av sesong, månelys, habitat og nærhet til vei og sammenlignet \naktivitetsmønstrene til de ulike artene for å se om byttedyr unngår de mest aktive periodene til \nsine predatorer. I motsetning til hva jeg ventet viste rådyret størst respons på månelys. Dette \nindikerer at rådyret kan ha fordel av månelys siden det da er enklere for rådyret å se \npredatorene enn omvendt. Selv om predatorene ikke viste like kraftig respons på månelys som \nrådyret, så var både gaupe og rev mer aktive i månelyse netter i samsvar med mine \nprediksjoner. Rådyret var skumringsaktivt gjennom hele året og hadde et høyere aktivitetsnivå \npå dagtid enn forventet. Gaupa var også skumringsaktiv, reven nattaktiv og mennesker var \nsom forventet dagaktive. Disse aktivitetsmønstrene antyder at rådyret til en viss grad unngår \nbegge sine dyrepredatorer ved å opprettholde et relativt høyt aktivitetsnivå på dagtid. Det kan \nogså virke som om gaupa prøver å synkronisere sine aktivitetstopper med rådyrets. Reven \nsynes å unngå predasjon fra gaupa ved å være mest aktiv på den tiden på natta da gaupa er \nminst aktiv. Rådyret var mer aktivt om sommeren enn om vinteren, mens for gaupe og rev var \nresultatene motsatt. Reven ble mest hyppig fotografert av de kamerafellene som stod nærmest \nvei. Dette kan indikere at den drar fordel av å forflytte seg langs veier og lete etter mat langs \ndem.\nI dette arbeidet har jeg dokumentert døgnaktiviteten til gaupe, rev, rådyr og mennesker ved \nbruk av viltkamera. Jeg har vurdert betydningen miljøfaktorer som sesong og månelys har på \naktiviteten til artene. Resultatene viser tilpasninger i aktivitetsmønstre hos både predatorer og byttedyr. Så vidt meg bekjent er dette studiet det første som dokumenterer døgnaktiviteten til \ndisse artene i et borealt økosystem ved bruk av viltkamera. Det er også unikt på grunn av dets \nstørrelse, omfang og varighet, og studiet vil bidra med viktig kunnskap og fungere som en \ninspirasjon for forskere verden over.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Are Endal Rognes
Institution: Norwegian University of Life Sciences
Language: English
Subfield: Ecology
Field: Environmental Science
Domain: Physical Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2479940088
