Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. En kunnskapsstatus
Year: 2017
Type: report
Abstract: Arbeidsrelaterte muskel-og skjelettplagerArbeidsrelatert:Arbeidsrelatert har normalt en bred betydning.Cambridge dictionary (2017) definerer work-related på følgende måte:Connected with someone's job or with paid work in general.»Det kan bety at arbeid a) er en direkte årsak til (i dette tilfelle) muskel-og skjelettplager, b) kan forverre allerede eksisterende plager eller c) er en risikofaktor uten kjent årsakssammenheng.I denne rapporten fokuserer vi på epidemiologisk litteratur av adekvat kvalitet som analyserer en mulig årsakssammenheng mellom mekaniske eksponeringer på arbeidet og muskel-og skjelettplager.Det betyr at studier med utilfredsstillende kvalitet og studier med tverrsnittdesign ikke blir inkludert.De inkluderte studier har en design og metodetilnærming som muliggjør å se på årsakssammenheng.Se avsnitt 5. for en grundigere diskusjon av arbeid som årsak.Søketermer og inklusjonskriterier for eksponeringer nevnes i avsnitt 3 (Metoder).Muskel-og skjelettplager: Dette er en samlebetegnelse på tilstander i bevegelsesapparat som kjennetegnes av smerter og funksjonsnedsettelse. WHO (187) definerer musculoskeletal disorders på følgende måte: «The term musculoskeletal disorders denotes health problems of the locomotor apparatus, i.e. of muscles, tendons, the skeleton, cartilage, ligaments, and nerves.Musculoskeletal disorders include all forms of ill-health ranging from light, transitatory disorders to irreversible, disabling injuries.»I denne rapport bruker vi betegnelsen muskel-og skjelettplager og ikke muskelskjelettlidelser som ble brukt i kunnskapsstatus 2008.Det skyldes at førstnevnte beskriver mer enn tilstand som ikke behøver å være knyttet til en klinisk diagnose.I begrepet plage legger vi her både lette akutte smertetilstander, ofte uten objektive funn, så vel som kroniske alvorligere tilstander med klare kliniske funn.Dette for å kunne inkludere lette plager som er vanlige og som man også vil prøve å komme til livs i det forebyggende arbeid.Muskel-og skjelettplager brukes i denne rapport synonymt med begrepet muskel-og skjelettskader, sykdommer og plager (MUSSP).Søketermer og inklusjonskriterier for helseeffekter nevnes i avsnitt 3 (Metoder).2.2 Mekaniske faktorer 2.2.1 Vanlig brukte dimensjoner Mekaniske eller fysiske eksponeringer av muskel-og skjelettsystemet (bevegelsesapparatet) kan beskrives ved hjelp av følgende dimensjoner; kraft, frekvens og varighet (332). KraftbrukAmplitude/intensitetsangivelse, måles/vurderes ofte i Kg, Newton (N), Newtonmeter (kraftmoment).Det dreier seg ofte om løfte, bære, dra/skyve og bruk av håndkraft. VarighetVarigheten av en spesiell oppgave, effektiv arbeidstid (for eksempel per arbeidsdag), arbeidsdagens lengde, år med yrkestittel, etc.Også varighet i en bestemt posisjon kan være av betydning for statisk belastning og kan ha betydning for varighet av trykkbelastninger og blodtilførsel til muskler og leddstrukturer. FrekvensFrekvens måles ofte i antall like bevegelser per tidsenhet eller som tiden mellom start av to ens suksessive arbeidsoperasjoner (syklustid i sekunder/minutter). ArbeidsposisjonerArbeidsposisjoner (arbeidsstillinger) vurderes ofte som en egen dimensjon, noe som kan diskuteres fordi den kan dekomponeres i kraftpåvirkning av forskjellige kroppsregioner.Ved forskjellige posisjoner av kroppsregioner kan kroppen eksponeres for mekaniske belastninger, eksempelvis ryggen ved foroverbøyd overkropp og skulderen ved hevet arm uten støtte.På grunn av gravitasjonskraften vil kroppsregionens vekt kunne gi en belastning av muskler, ledd og støttevev. KUNNSKAPSSTATUS MUSKEL-OG SKJELETTPLAGER 9Det er vanskelig å måle de arbeidsrelaterte fysisk-mekaniske belastninger direkte på ledd og muskler.Derfor brukes ofte mer indirekte beskrivelser av eksponeringer som arbeidsposisjoner eller antall gjentakelser.I punktene 2.2.2-10 nedenfor omtales kategorier av mekaniske eksponeringer som ofte anvendes i foreliggende litteratur: Manuell håndteringManuell håndtering defineres som løfte, senke, bære, skyve eller dra som regel med kraftbruk (manual materials handling).Løft eller forflytting av materiell eller mennesker, eventuelt med nivåskift, og kraftfulle bevegelser som dra, skyve og lignende.Kan for eksempel kvantifiseres i kraftbruk, antall og vekt av løft.Kan også inkludere høy forekomst av Fysisk tungt arbeid og Ikke-nøytrale arbeidsposisjoner eller «Uhensiktsmessige arbeidsstillinger». Ikke-nøytrale arbeidsposisjoner (awkward postures)Dette er som oftest en upresis angivelse av helkroppsposisjon, men også om posisjon av en kroppsdel vesentlig forskjellig fra anatomisk normalstilling.Anatomisk normalstilling er en posisjon stående oppreist med armene hengende, håndflater og ansikt vent forover.Graden av avvik fra denne normalstillingen er ofte arbitrært angitt.Eksempler er foroverbøyd nakke eller håndledd i ytterstilling (nakkefleksjon eller fleksjon/ekstensjon/deviasjon i håndleddet).Dette gjelder også manuelt arbeid over skulderhøyde eller med overarmen mer enn 30-60° ut fra kroppen (i skulderleddet) uten støtte.Andre eksempler er arbeid med foroverbøyd overkropp med samtidig vridning i hoften samt kne-og huksittende arbeid. Statisk muskelaktivitetDette er muskelaktivitet uten pause, som regel med langvarig og lavt kraftbruk. PC-arbeidVed PC-arbeid kan det forekomme hevede armer uten støtte og nakkefleksjon, mens fikserte arbeidsstillinger, presisjonskrav og statisk muskelaktivitet også kan være viktige deler av eksponeringen.Referert litteratur omfatter stort sett bare stasjonære PCer, dvs. at arbeid med bærbare datamaskiner og tilsvarende ikke inkluderes.Effekt type angir type plager og problemer som kan oppstå i muskelskjelettsystemet.
Language: Norwegian
Subfield: Human Factors and Ergonomics
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2784092377
