Work

Development of the neural representation of space

Year: 2018
Type: dissertation
Abstract: Hjernens navigasjonssystem består av flere typer nevroner, blant annet plassceller i hippocampus og gitterceller, hoderetningsceller og grenseceller i mediale entorhinale korteks (MEC), samt i pre- og parasubiculum. De funksjonelle egenskapene til disse cellene er grundig undersøkt hos voksne gnagere, og nylig er det vist at slike nevroner også finnes hos flaggermus og primater. Dette doktorgradsarbeidet består av studier som forsøker å beskrive utviklingen av disse navigasjonsnevronene hos unge rotter. I artikkel I spurte vi oss om plassceller, gitterceller og hoderetningsceller er til stede allerede når rotteunger begynner å utforske verden utenfor redet for første gang ved ca 2,5 ukers alder. Vi implanterte mikroelektroder i hjernen til rottene fra de var 13 dager gamle (P13), og registrerte den funksjonelle aktiviteten til enkeltnevroner mens dyrene utforsket et definert miljø. Vi kunne da vise at alle de nevnte navigasjonsnevronene var til stede. Hoderetningsceller, som hadde egenskaper som ligner de man finner hos voksne rotter, kunne påvises i pre- og parasubiculum fra kort tid etter øyeåpning ved P15, mens cellene i MEC trengte 2,5 uker på å få like klar retningsspesifikk fyring som voksne dyr. Plassceller i hippocampus kunne videre registreres fra tidspunktet da rottene forlot redet for første gang, men også for disse cellene gikk det 2,5 uker før de hadde stabilisert fyringsfeltene sine. Antallet gitterceller i MEC var signifikant lavere hos rotteungene enn hos voksne rotter. Fyringsfeltene til gittercellene hos rotteungene var dessuten variable, og viste ikke den periodiske strukturen som en finner hos voksne dyr. I artikkel II ønsket vi å undersøke om populasjonen av grenseceller er tilstede hos unge dyr og om den kunne bidra til det relativt klare plassignalet i hippocampus før gittercellesignalet er fullt utviklet. Vi gjorde derfor opptak fra enkeltnevroner i MEC på rotter mellom P16 og P36 og sammenlignet med opptak fra voksne dyr. Vi kunne da vise at grenseceller var tilstede i samme prosentandeler som hos voksne rotter. Selv om fyringsfeltene ble noe skarpere med alder, var stabiliteten til cellene høy fra starten av. De grunnleggende egenskapene til grenseceller beskrevet hos voksne dyr var også til stede, slik at når en ekstra vegg ble satt inn i opptaksarenaen parallelt til det originale grensefeltet, utviklet cellene et nytt felt langs den innsatte veggen. Funnene i artikkelen har implikasjoner for hvordan plassceller i hippocampus dannes. Flertallet av celler i MEC i voksne dyr er gitterceller, og dette har ledet til hypotesen om at plassceller kan dannes etter input fra gitterceller. At gittercellene modnes saktere enn plasscellene stiller spørsmål ved denne hypotesen. Alternativt kan det være slik at signaler fra grenseceller er viktigere for å sette opp populasjonen av plassceller tidlig i utviklingen, og at gittercellene bidrar mer etter hvert som rottene blir eldre. I artikkel III utvidet vi studiene av utviklingen av hoderetningsceller i pre- og parasubiculum. Vi registrerte aktiviteten i enkeltnevroner før rotteunger åpnet øynene rundt P14-P15 og fant at hoderetningsceller er til stede selv før dyrene får synsinput. Hoderetningscellene var ustabile før øyeåpning, men viste intern koherens, noe som kan tyde på at nettverket allerede er ferdigkoplet. I artikkel IV spurte vi oss om plassceller i hippocampus hos unge rotter har felt som er posisjonert basert på indre avstandsberegning. Plassfelt hos eldre dyr vil gjerne være plassert i en gitt avstand fra en startvegg på en lineær løpebane selv når den absolutte posisjonen av startveggen endres i et helt mørkt rom, og eksperimentene våre viste at også unge rotter har dette mønsteret. Resultatet kan bety at gitterceller ikke er nødvendig for at plassceller skal ha felt som er posisjonert basert på lineær avstandsbedømming. En alternativ forklaring kan være at signaler fra mange umodne gitterceller til sammen gir tilstrekkelig informasjon til hippocampus om dyrets posisjon slik at plassfelter kan posisjoneres basert på bestemte avstander i et mørkt rom. Samlet viser studiene i dette doktorgradsarbeidet at et funksjonelt navigasjonssystem er til stede hos rotteunger allerede på et tidspunkt hvor de har begrenset navigasjonserfaring. Hvilken rolle erfaring innenfor redet før rottene får syn spiller for utviklingen, må avklares i videre studier. I tillegg har kartlegging av tidspunktet de ulike cellene modnes på gitt økt forståelse av hvordan de ulike typene av navigasjonsceller kan interagere også hos voksne dyr.
Language: English
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2899173886
Cites:
Cited by:
Related to: 10