Year: 2020
Type: article
Abstract: Høsten 2016 var Richard W. Scott en av innlederne på en paneldebatt om begrepet organisasjon på verdens største konferanse for organisasjonsforskning, The Academy of Management Annual Meeting.Scott er en av de virkelige nestorene i organisasjonsforskningen.I den svært innflytelsesrike boken Organizations fra 1981 beskriver han organisasjoner som en samling av sosiale strukturer med omgivelser, medlemmer, mål og teknologi.Spørsmålet som ble diskutert på konferansen, var om vi i dag -gitt de mange nye formene for organisasjon og organisering som har utviklet seg de siste årene -trenger nye begreper for å forstå hva organisasjoner er.I debatten tok imidlertid Scott til orde for at forståelsen av organisasjon som bestående av strukturer, medlemmer, teknologi etc. fremdeles representerer et fruktbart utgangspunkt for organisasjonsanalyser -for øvrig også en tilnærming han gir uttrykk for i Organizations and Organizing (Scott & Davis, 2014).Han har kanskje rett.Problemet med en slik konseptualisering av organisasjon er imidlertid at den bidrar til å bygge opp under forestillingen om organisasjon som en form for institusjonalisert systemtype (Røvik, 2007) der alle organisasjoner -gjennom å inneha de samme karakteristika i form av strukturer, teknologi, medlemmer etc. -egentlig er like, ikke bare i form, men også, og mer grunnleggende, i hvilken form for rasjonalitet (Swidler, 1973) som særpreger (alle) organisasjoner: Organisasjoner fremstår som «avmystifiserte» (Weber, 1994) ensidige «produksjonssystemer» (Jacobsen & Thorsvik, 2011) uten annen funksjon og misjon enn effektiv transformasjon av «ressurser» til «resultater».Organisasjonsbeskrivelsene -enten det gjelder Vy, Maaemo, Mowi, Skagen Fondene eller Den Norske Turistforening -blir til forveksling like hverandre.Organisasjoners substans, det særegne, det som karakteriserer organisasjonen, dens funksjon og misjon, viskes ut til fordel for en abstrakt beskrivelse av formelle og fysiske strukturer, prosedyrer og rutiner.Organisasjon som fenomen og praksis avkontekstualiseres.En slik fremstilling representerer selvsagt en grov forenkling av både Scott og organisasjonsfaget mer generelt.«Systemtypen» representerer likevel noen idealtypiske trekk ved hvordan vi både innenfor forskningslitteraturen og praksisfeltet ofte forstår organisasjon som samfunnsmessig fenomen.
Source: Tidsskrift for samfunnsforskning
Author: Bjørn-Tore Blindheim
Institution: University of Stavanger
Language: Norwegian
Domain: Social Sciences
Open Access status: diamond
OpenAlex ID: W3023234245