Work

The intraperitoneal artificial pancreas: glucose sensing and glucagon delivery

Year: 2020
Type: dissertation
Abstract: Norsk sammendrag \nDiabetes er en gruppe sykdommer som globalt rammer millioner av mennesker. Denne avhandlingen fokuserer på diabetes mellitus type 1 som kjennetegnes av ingen, eller veldig liten, produksjon av insulin. Diabetes mellitus type 1 var en dødelig sykdom frem til 1922, da den første pasienten mottok behandling med eksternt tilført insulin. Selv om behandlingen av DM1 har gjennomgått en revolusjonærene utvikling det siste århundret, opplever mange pasienter alvorlige bivirkninger på grunn av suboptimal glukoseregulering til tross for at de investerer mye tid og krefter i sin håndtering av sykdommen. En kunstig bukspyttkjertel er en teknisk innretning som automatiserer tilførselen av insulin og på den måte holder blodglukosenivået nær normale nivåer og på den åten unngå bivirkningene av sykdommen. Det kunstige bukspyttkjertelen bør også avlaste brukeren fra den kontinuerlige oppmerksomheten personer med diabetes mellitus type 1 må ha til sin sykdom. Det første kunstige bukspyttkjertelsystemet ble godkjent av the United States Food and Drug Administration og gjort tilgjengelige for pasienter i 2016. Systemet er et såkalt dobbelt-subkutant, det vil si at både glukosemålinger og tilførsel av insulin skjer i underhuden. Systemet er ikke fullt automatisert system, da det kun justerer den basale insulininfusjonen, og er ikke i stand til å unngå den typisk store økningen i blodglukose etter et måltid. Denne hybridløsningen er derfor avhengig av at brukerne informerer systemet om alle kommende inntak av karbohydrater slik at insulin kan doseres i forkant av måltider. \nEn kunstig bukspyttkjertel er et lukket sløyfesystem som består av en glukosesensor, en hormonpumpe (eller flere pumper for systemer med flere hormoner) og en kontroller. Kontrolleren bestemmer hvilket og hvor mye hormon som skal administreres basert på målinger fra glukosesensoren. Systemet er avhengig av minimale forsinkelser i alle deler av sløyfen for å fungere kunne oppfylle intensjonen om å være et full-automatisert system. Fysiologiske forsinkelser observeres for både glukosemålinger og hormoneffekt, og forsinkelsen i insulinets effekt på glukosestoffskiftet er den største utfordringen for de systemene som benytter underhuden både til glukosemåling og insulintilførsel. Bukhulen blir av den grunn undersøkt som et alternativt sted for en kunstig bukspyttkjertel fordi tidligere studier har vist rask dynamikk både for hormoneffekt og glukosemålinger. \nHovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke glukosemåling og administrering av glukagon i bukhulen som en del av en kunstig bukspyttkjertel. Den første artikkelen undersøkte potensielle forskjeller i glukosedynamikk avhengig av lokalisasjon i bukhulen hos anesteserte griser. Det ser ikke ut til å være noen klinisk signifikante forskjeller i glukosedynamikk mellom de fire kvadrantene av bukhulen. Den andre artikkelen i avhandlingen diskuterer betydningen av å måle glukose så nært peritonealhinnen som mulig for å oppnå tilstrekkelig raske målinger av forandringer i blodglukosenivået. \nDe to siste artiklene undersøkte effekten på blodglukosenivåene etter administrering av glukagon i bukhulen og sammenlignet dette med administrering av glukagon i underhuden. Resultatene viste at glukoseresponsen var raskere etter administrering i bukhulen på rotter og ga en høyere glukoserespons hos anesteserte griser sammenlignet med administrering i underhuden. Resultatene viser også at tilstrekkelige økninger i blodglukose kan oppnås ved bruk av mindre doser ved intraperitoneal sammenlignet med subkutan administrering. Dette kan medføre at bivirkninger av glukagonbehandlingen kan unngås ved intraperitoneal administrering av glukagon. \nDenne avhandlingen viser at bukhulen er et lovende sted for måling av glukose og administrering av glukagon som en del av en kunstig bukspyttkjertel. Imidlertid må optimal sensorteknologi utvikles og ytterligere dyreforsøk utføres før man kan avgjøre om en dobbelt intraperitoneal kunstig bukspyttkjertel er en mulig framtidig behandlingsløsning for personer med diabetes mellitus type 1.
Language: English
Field: Medicine
Open Access status: green
OpenAlex ID: W3098141449
Cites:
Cited by: 1
Related to: 10