Year: 2025
Type: article
Abstract: SammendragI årene 2017-2019 gjennomførte Norsk kulturråd et pilotprosjekt kalt Litteraturskaping med barn og unge.Prosjektet hadde to mål: kunstnerisk samskaping mellom profesjonelle kunstnere og barn og unge; og utprøving av å benytte barn og unge som vurderingsinstans for søknader.Da piloten ble avsluttet het det at få prosjekter hadde lagt opp til reell samskaping med målgruppen.Heller ikke utprøvingen av barn og unge som vurderingsinstans ble ansett som fruktbart.Denne studiens agenda er å foreta et dypdykk i Kulturrådets presentasjon av sin egen pilot ved utlysningen i 2017 og sluttevalueringen i 2019.Forskningsspørsmålet er hva Kulturrådet direkte og/eller indirekte kan ha ment at de to målene skulle bidra til å løse.Hvilke ideer og forestillinger om problemkomplekser er det som befinner seg i bakgrunnen for pilotens utforming?Analysen blir gjennomført etter den såkalte WPR-metodikken, som er utviklet for å avdekke bakenforliggende forestillinger (Bacchi & Goodwin 2016).Funnene vil bli diskutert ved hjelp av teori fra henholdsvis kunst-og barnelitteraturforskning.Artikkelen argumenterer for at litteraturpilot-dokumentene speiler et strukturelt betinget paradigmeskifte innen barnelitteraturfeltet fra 2017 til 2019.Anført av Kulturtankens fokus på medvirkning blir litteraturformidling en konkurrent til ambisjonen om å inkludere barn og unge i skrivekunstnerisk aktivitet.
Source: Nordisk kulturpolitisk tidskrift
DOI: 10.18261/nkt.28.2.7
Author: Kristin Ørjasæter
Institution: The Norwegian Institute for Children’s Books
Language: English
Subfield: Sociology and Political Science
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: diamond
OpenAlex ID: W4416455932