Whose idea? Family policy in Germany and Norway and the role of international organizations
Year: 2009
Type: dissertation
Abstract: Ideer som teoretisk innfallsvinkel anvendes i økende grad i studier av velferdspolitiske reformer. En årsak er at teorier som vektlegger funksjonelle (eksempelvis indre og ytre reformpress), institusjonelle (eksempelvis stiavhengighet) og politiske (eksempelvis partier) forklaringsvariabler ikke gir tilstrekkelig svar på når, hvorfor og hvordan velferdsordninger endres. Familiepolitiske ordninger har tidligere blitt analysert med utgangspunkt i et slikt ideperspektiv, men forskere har ikke sett på rollen internasjonale organisasjoner kan spille i det såkalte ide spillet; spredning av familiepolitiske anbefalinger. I denne avhandlingen studeres dette gjennom tre hoveddeler; a) en teoretisk diskusjon av betydningen av ideer for politikkutvikling samt hvordan slike prosesser kan studeres, b) en empirisk presentasjon av hvilken type familiepolitikk organisasjoner som EU og OECD fremmer, og c) hvorvidt slike ideer øver innflytelse på norsk og tysk familiepolitikk. Avhandlingen utgår fra disiplinen komparative studier av sosialpolitikk og bidrar til litteraturen om betydningen av ideer, sosialpolitikk i internasjonale organisasjoner og nasjonale familiepolitiske reformer. I avhandlingen drøftes hvordan, hvorfor, når og med hvilken innflytelse familiepolitiske ideer krysser grenser, spørsmål som til nå er viet liten oppmerksomhet. Det argumenteres først for at ideperspektivet øker vår forståelse av velferdspolitikk. Avhandlingen dokumenterer hvordan faktorer som feilslått politikk og internasjonale sammenligninger og rangeringer øker sannsynligheten for at internasjonale ideer vinner frem. Tilpasningsdyktige ideer av typen familiepolitikk som produktivfaktor, det vil si ideer som kan løse flere problemer samtidig og er åpne for ulike begrunnelser, har størst gjennomslag. Et annet funn med teoretisk betydning er at mens litteratur om ideer har fokusert på faktorer som øker ideers kraft og dermed sannsynlighet for å importeres og implementeres av stater, har litteraturen oversett hvorfor ideer eksporteres. Ønsket om å fremstå som eksempel til etterfølgelse kombinert med et håp om å vinne generell innflytelse er blant årsakene som avdekkes i avhandlingen gjennom analysen av tyske og norske reformer. I del to presenteres familiepolitiske ideer i EU og OECD. Det vises at slike ideer utgjør en relativ omfattende samling av anbefalinger med potensial for å påvirke nasjonale reformer. Anbefalingene er i stor grad økonomisk og sysselsettingsorienterte, men likevel mer enn neoliberale råd når det eksempelvis etterspørres offentlig finansierte barnehager. Et annet funn som er vel så viktig som undersøkelsen av eventuelle effekter av disse anbefalingene er samspillet mellom det nasjonale og internasjonale i utviklingen av råd. Det dokumenteres hvordan slike råd kan være nasjonale prioriteringer løftet opp på internasjonalt nivå av medlemsstatene selv samt at hvorvidt politikken i enkeltland evalueres i stor grad bestemmes av landene selv. Det siste funnet gjelder spesielt for OECD. Begge forhold gir medlemsstatene omfattende muligheter til å bruke internasjonale aktører strategisk for å unngå ubehagelig kritikk eller gi autoritet og legitimitet til nasjonale reformer. I tredje del analyseres tyske og norske familiepolitiske reformer. Det konkluderes med at nasjonale aktører er kjent med anbefalinger fra EU og OECD, men at disse har vært lite viktige i reformprosessene. Internasjonale ideer har likevel spilt en viss rolle i både Tyskland og Norge. Sammenligningene EU og OECD utarbeider har vært spesielt viktig i Tyskland for å overbevise om og underbygge behovet for reformer. Ideene som dominerer nasjonale debatter i begge land er også svært lik ideer og argumentasjon spredt av EU og OECD, men bilateral læring synes viktigere enn internasjonale organisasjoner i familiepolitikken. Samlet viser avhandlingen hvordan en analyse av familiepolitiske ideer i internasjonale organisasjoner forbedrer vår forståelse av velferdspolitisk utvikling i Tyskland og Norge. Funnene underbygges av omfattende datamateriale i form av dokumenter, parlamentsdebatter og ekspertintervju.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Tord Skogedal Lindén
Language: English
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W650159540
