Work

Sosial distansering og psykisk helse hos ungdom under koronapandemien i Norge - En studie av samvær med venner, skjermbruk, fysisk aktivitet og symptomer på angst og depresjon

Year: 2021
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Bakgrunn og formål: Mennesker har et grunnleggende behov for å etablere og opprettholde mellommenneskelige relasjoner. I ungdomstiden blir jevnalderrelasjonene stadig viktigere, og ungdom tilbringer ofte mindre tid med familien. Da koronapandemien brøt ut i mars 2020, gjorde inngripende smitteverntiltak at ungdommers sosiale liv ble begrenset gjennom stengte skoler og fritidsaktiviteter samt restriksjoner for samvær med venner. Sett fra et utviklingspsykologisk perspektiv er dette tiltak som utfordrer ungdommers behov for sosial kontakt. Få tidligere studier har undersøkt hvordan sosiale restriksjoner påvirker ungdommers vennskapsrelasjoner og psykiske helse. Formålet med denne studien var å undersøke om det er en sammenheng mellom lite fysisk samvær med venner og symptomer på angst og depresjon hos ungdommer under koronapandemien, hvorvidt angst og depresjon utviklet seg over en tidsperiode på tre uker, og om sammenhengen mellom fysiske møter med venner og angst og depresjon var moderert av fysisk aktivitet, kontakt over digitale plattformer og andre former for skjermbruk. Metode: Datamaterialet er hentet fra prosjektet “Konsekvenser av sosial distanse under covid-19-restriksjonene for ungdommer” (2020) ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Deltakerne i studien er elever ved videregående skole som besvarte spørsmål knyttet til psykisk helse, vennskap, sosial kontakt, skjermbruk og fysisk aktivitet. Symptomer på angst og depresjon ble kartlagt med SCL-8, mens vennskapskvalitet ble kartlagt med spørsmål hentet fra Network of Relationships Inventory (NRI). I undersøkelsen av utviklingen av angst og depresjon over tid, assosiasjonen mellom fysiske møter med venner og symptomer på angst og depresjon, og hvorvidt denne assosiasjonen kunne modereres av variabler for fysisk aktivitet og skjermbruk, ble IMB SPSS versjon 27 benyttet. Statistiske analyser inkluderte uni-, bi- og multivariate analyser; deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser, samt regresjonsanalyser og multilevel vekstkurveanalyser. Resultater: Vi fant en svak reduksjon i symptomer på angst og depresjon målt over tre uker. Videre fremkom signifikante, svake negative korrelasjoner mellom antall fysiske møter og symptomer på angst og depresjon. Vi fant en svak sammenheng mellom økt forekomst av turer og mindre symptomer, og en svak sammenheng mellom økt forekomst av passiv skjermbruk og mer symptomer. Hverken fysisk aktivitet eller passiv skjermbruk modererte sammenhengen mellom antall fysisk møter og symptomer på angst og depresjon. Vi fant ingen sammenhenger mellom gaming over nett og symptomer på angst og depresjon. Konklusjon: Funnene understreker viktigheten av å opprettholde så mange fysiske møter med venner som mulig for ungdom under situasjoner med lignende tiltak som under koronapandemien. Fysisk aktivitet og lavere nivåer av passiv skjermtid hadde ingen beskyttende effekt på symptomer på angst og depresjon for ungdom som oppga et lavt antall fysiske møter med venner. Mer fysisk aktivitet og mindre passiv skjermtid var assosiert med bedre mental helse, men det fremkom ingen moderatoreffekter. Funnene har implikasjoner for hvordan myndighetene iverksetter sosiale restriksjoner som ivaretar psykisk helse hos unge. Det er behov for flere studier som undersøker styrke, retning og moderatorer av disse assosiasjonene over lengre tidsperioder.
Author: Kristoffer Siqveland
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian Bokmål
Field: Psychology
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7006003873
Cites: 116
Cited by:
Related to: 10