Work

Effekt av grasensilering med forskjellige syrer, kjemiske stabilisatorer, lactobacillus spp. og eksogene fibrolytiske enzymer på aerob stabilitet, kjemisk sammensetning og in vitro vomnedbrytning

Year: 2020
Type: dissertation
Abstract: Konservering av grovfôr er en nødvendighet i Norge for å kunne sikre dyra tilgang på mat gjennom vinterhalvåret. God kvalitet på det konserverte fôret er viktig for å kunne opprettholde en god produksjon og produktkvalitet hele året. Bruk av ensileringsmidler lar en i større grad styre gjæringen og er dermed en viktig faktor for å kunne sikre en vellykket gjæring og god fôrkvalitet. Formålet med denne oppgaven er å vurdere effekten til ulike ensileringsmidler og ulike kombinasjoner av syrer, kjemiske stabilisatorer, bakterier og enzymer på kjemisk sammensetning, aerobisk stabilitet og in vitro vomnedbrytning av fiber. Forsøket ble utført gjennom Foods of Norway ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i perioden oktober 2019 til april 2020. Det var til sammen 36 ulike behandlinger som ble ensilert og testet i dette forsøket. Forsøksmaterialet besto av en batch seint høstet gras, som ble ensilert med ulike ensileringsmidler og kombinasjoner av ensileringsmiddel og enzymer. Prøvene kun tilsatt ensileringsmidler ble ensilert ved to ulike TS-nivåer (14,6 % og 36 %), og de ulike ensileringsmidlene besto av; Uten tilsetning (kontroll), Maursyre 85 %, GrasAAT Lacto, GrasAAT Plus, GrasAAT SX, Kofasil LP, Kofasil Ultra, Xtrasil Bio Lp (3 L/tonn grasmasse) og Xtrasil Bio Lp (6 L/tonn grasmasse). I tillegg ble 4 ulike enzymer benyttet (hemicellulase =H, cellulase=C, xylanase=X og pektinase =P) for tre av ensileringsmidlene (Uten tilsetning, Maursyre 85 % og Xtrasil Bio Lp (3 L/tonn grasmasse)) i seks ulike kombinasjoner; H (5000 U/kg gras), H (10 000 U/kg gras), H+C (2 x 5000 U/kg gras), H+X (2 x 5000 U/kg gras), H+P (2 x 5000 U/kg gras) og H+C+X+P (4 x 5000 U/kg gras). Måling av aerobisk kvalitet startet rett etter åpning av posene og varte over en periode på 14 dager. Romtemperaturen og temperaturen i prøvene ble målt daglig. I tillegg ble muggdannelse i prøvene notert fortløpende. På dag 14 ble muggdannelsen i hver enkelt prøve vurdert på en skala fra 1-6, hvor 1 betyr ingen muggdannelse og 6 betyr muggdannelse i svært høy grad. Midler som inneholdt sopphemmende stoffer og fortørking ga økt aerobisk stabilitet, mens enzymer reduserte den aerobiske stabiliteten. Prøver til kjemisk sammensetning ble tatt ut direkte etter åpning av ensileringsposene. Maursyreholdige ensileringsmidler ga generelt lavere pH og høyere andel vannløselige karbohydrater (WSC) i det ferdig ensilerte fôret, mens enzymer økte andel WSC og reduserte andelen ADF og NDF etter ensilering, hvorav cellulasebehandling hadde størst effekt. Fortørking resulterte i høyere pH, økt innhold av ADF og NDF, og lavere andel WSC i det ferdig ensilerte fôret. In vitro fordøyelighet ble målt med Ankom Daisy II inkubator, hvor 2 prøver fra hver behandling ble inkubert på 5 ulike tidspunkter; 0 timer, 12 timer, 24 timer, 48 timer og 96 timer. Resultatene ble brukt til bestemmelse av in vitro sann fordøyelighet av TS (IVTD %) og nedbrytning av NDF. Enzymbehandlingene, spesielt cellulasebehandlede, ga økt IVTD %, mens fortørking reduserte IVTD %. Verken ensileringsmidler, enzymer eller fortørking hadde noen bestemt effekt på nedbrytningen av NDF, og forskjeller mellom behandlingene i de ulike kategoriene stammer trolig fra andelen og omfanget av nedbrytningen av ulike NDF-fraksjoner under inkuberingen. Men ensilering med Maursyre 85 % sammen med H (5000 U) skilte seg ut med en betydelig høyere nedbrytning av NDF etter 96 timer enn de resterende enzymbehandlingene. Gassproduksjonen (GP) ble målt med Ankom gassproduksjonssystem ved 72 timers inkubering av tre replikater fra hver behandling. I tillegg ble TS-fordøyeligheten beregnet ut fra andelen inkubert prøve som ble brutt ned under inkuberingen. Verken ensileringsmiddel, enzymer eller fortørking så ut til å direkte påvirke GP under inkuberingen, og gapet mellom behandlinger stammer derfor trolig fra variasjoner i den kjemiske sammensetningen mellom de ulike behandlingene som følge av forskjeller i fermenteringen under ensileringsprosessen. Behandlinger med maursyreholdig ensileringsmiddel ga generelt høyere andel nedbrutt TS (GP), med unntak av GrasAAT Lacto.
Author: Thea Brustad
Language: Norwegian
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7046842774
Cites: 56
Cited by:
Related to: 10