En scoping review om jenter med autismespekterforstyrrelse og bruk av sosiale historier
Year: 2020
Type: dissertation
Abstract: Denne masteroppgaven presenterer en scoping review av forskningsartikler om bruk av sosiale historier som intervensjon hos jenter med autismespekterforstyrrelse. Autisme ble for første gang beskrevet av legen Leo Kanner i 1943. Han karakteriserte tilstanden som alvorlig avvik, med svikt i sosial fungering og gjentagende atferdstrekk (Kanner, 1968, referert i NOU, 2020). Diagnosen har blitt videreutviklet, og beskrives i diagnosemanualen International Classification of Diseases sin 10. versjon, ICD-10, som «kvalitative avvik i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster, og ved begrenset, stereotypt og repetitivt repertoar av interesser og aktiviteter» (World Health Organization, 2019). Det har lenge vært en allmenn forståelse at flere gutter enn jenter har autismespekterforstyrrelse. Rutherford og kollegaer (2016) undersøkte imidlertid ratioen mellom menn og kvinner med autismespekterforstyrrelse i Skottland. De fant at kjønnsratioen var størst blant barn, men lavere i voksenalder. Dette indikerer at jenter muligens fanges opp senere og ofte først blir diagnostisert i ungdoms- og voksenalder. En ujevn diagnostisering av kjønn har ført til en ujevn kjønnsfordeling i forskning (Hull, et al., 2017). Det er derfor et behov for å øke kunnskap om autismespekterforstyrrelse hos jenter. Personer med autismespekterforstyrrelse har vansker med sosialt samspill. Til tross for at dette vedvarer hele livet, er det få intervensjoner som er rettet mot ungdom og voksne. Sosiale historier er imidlertid en intervensjon som er lett å tilpasse, og kan benyttes av personer i alle aldere. Sosiale historier er en kort historie som deler relevant informasjon om en bestemt sosial situasjon, og hva hensiktsmessig atferd er i den gitte situasjonen (Gray, 1998; Kaland, 2015). I denne oppgaven ble problemstillingen "Hva kjennetegner forskningsstudier som omhandler sosiale historier for jenter med autismespekterforstyrrelse?" undersøkt. For å besvare problemstillingen ble det valgt å bruke metoden scoping review, som er en form for litteraturstudie. En scoping review undersøker omfang og type forskning på et tema, og er relevant for fagfelt som ikke har blitt undersøkt dyptgående tidligere (Tricco, et al., 2018). Det er gjort lite forskning på temaet jenter med autismespekterforstyrrelse i kombinasjon med sosiale historier. Det er derfor interessant å undersøke dette dypere ved å gjøre en scoping review. Seks forskningsartikler som omhandler bruk av sosiale historier for jenter med autismespekterforstyrrelse, ble gjennomgått. Gjennomgangen av forskningsartiklene indikerer at det er behov for mer variasjon i forskningsmetodene som undersøker effekten og anvendbarheten av sosiale historier. Dette særlig med tanke på å kunne etablere bruken av sosiale historier som evidensbasert praksis. Funnene fra denne litteraturstudien antyder at deltagerne i studiene om sosiale historier i liten grad medvirket i utarbeidingen av de sosiale målene og historiene. Med tanke på at medvirkning og det å være egen agent for egen sosial historie kan ha betydning for måloppnåelse (Kokina & Kern, 2010), og at personer med autismespekterforstyrrelse ofte setter sosiale mål for seg selv (Kleinert, Harrison, Mills, Dueppen, & Trailor, 2014) bør det undersøkes hvordan jenter med autismespekterforstyrrelse kan medvirke mer i valg og utforming av sosiale historier. Jenter med autismespekterforstyrrelse kamuflerer ofte symptomene sine, noe som kan føre til stress og angst (Hull, et al., 2017). Bruk av sosiale historier vil, i likhet med kamuflering, være en lært sosial atferd som ofte er rigid og lite spontant. Det kan drøftes om og hvordan man bør sette inn tiltak på sosiale ferdigheter. Mange jenter med autismespekterforstyrrelse føler et press fra den generelle befolkningen om å oppføre seg slik som «nevrotypiske», noe som kan skape angst. Samtidig kan en instruksjonsbok slik som sosiale historier føre til at sosiale situasjoner ikke oppleves like uforutsigbare og stressende/belastende.
Author: Holter, Katrine Mairi
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian
Subfield: Cognitive Neuroscience
Field: Neuroscience
Domain: Life Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7047159338
