Styrking av ordforrådet til barn med utviklingsmessige språkvansker
Year: 2020
Type: dissertation
Study design: Systematic Review
Abstract: Et sterkt ordforråd er av avgjørende betydning, og kan ha innvirkning på både skolefaglig fungering, trivsel og livskvalitet (Rice & Hoffman, 2015, s. 357, Gray & Brinkley, 2011, s. 882, Tomblin, 2019, s. 355 & Leonard, 2014, s. 34). Hos barn med utviklingsmessige språkvansker ser man at både bredden og dybden av ordforrådet er svakere enn normalt (Leonard, 2014, s. 59). Eksempler på mulige årsaksforklaringer knyttet til dette har vært svakheter når det kommer til å oppfatte fonologiske og semantiske representasjoner (Bishop, Snowling, Thompson, Greenhalgh & CATALISE consortium, 2017, s. 1073-1074), samt vansker med grammatisk morfologi (Tomblin, 2019, s. 348). Problemstilling: Gitt viktigheten av et godt ordforråd, samt det faktum at man ser svakheter knyttet til nettopp dette hos barn med utviklingsmessige språkvansker, ble følgende problemstilling formulert for denne masteroppgaven: «Hvordan kan man arbeide for å styrke ordforrådet til barn med utviklingsmessige språkvansker?». Denne problemstillingen ble videre utdypet gjennom følgende forskningsspørsmål: 1) «hvilke tilnærminger og læringsmekanismer kan bidra til å øke ordforrådet hos barn med utviklingsmessige språkvansker?» 2) «hvilke effekter rapporteres i studiene, og hvor pålitelige synes disse å være?». Metode og materiale: I denne oppgaven ble systematisk litteraturstudie med en etterfølgende tematisk innholdsanalyse valgt som metode for å besvare disse spørsmålene. I systematiske litteraturstudier forklarer man fremgangsmåten man har valgt for å identifisere studier på en transparent og grundig måte, blant annet ved å formulere klare og begrunnede inklusjons- og eksklusjonskriterier (Aveyard, 2019, s. 15). En tematisk innholdsanalyse kjennetegnes av at komponenter i et materiale kodes og til slutt sammenføyes til overordnede kategorier (Braun & Clarke, 2006, s. 97). På denne måten var målet gjennom denne oppgaven å kunne komme frem til mulige tilnærminger og læringsmekanismer man kan bygge på i arbeid med barn med utviklingsmessige språkvansker, som kan øke deres ordforråd. Ti studier ble identifisert gjennom det systematiske litteratursøket. Dataene fra studiene ble kodet til overordnede kategorier. På bakgrunn av kodingen ble de ulike tilnærmingene og læringsmekanismene identifisert i studiene, samt den metodologiske kvaliteten av studienes forskningsdesign, presentert og diskutert. Resultater og konklusjoner: De ti studiene var kvasi-eksperimentelle studier, noe som fører til at effekten av tilnærmingene og læringsmekanismene som beskrives, må tolkes med varsomhet. Studienes metodologiske styrker og svakheter varierte. Forhold som ble drøftet i sammenheng med metodologisk kvalitet, var hvorvidt valg angående deltakerne og inndeling i eksperiment- og kontrollgruppe var beskrevet på en tilfredsstillende måte, bruk av standardiserte pre- og posttester, om forfatterne oppga prosentvis enighet mellom dem som gjennomførte skåring, og til slutt på hvilken måte effektmål ble oppgitt; enten ved å kun oppgi p-verdier, eller i tillegg også konfidensintervall. Resultatene peker i retning av at barn med utviklingsmessige språkvansker har nytte av å repetere ord som skal læres. Aktiv gjenkallelse av ord som tidligere har blitt lært, ble fremhevet som en fordelaktig læringsmekanisme under vokabulartilegnelse. Resultatene indikerte at barn med utviklingsmessige språkvansker har en større frekvensavhengighet når det kommer til presentasjon av ord for å oppnå vellykket læring, altså at det er gunstig at de eksponeres for et ord flere ganger. En tilnærming basert på distribuert læring ble også trukket frem. Dette gjennomføres ved at barna gjentar læring av ord som de tidligere har lært, etter en viss tid, slik at de innledende ordrepresentasjonene som tidligere har blitt etablert, styrkes. Dermed fordeles, spres eller distribueres, læring av et ord over tid. Å legge vekt på ortografi, altså ords stavemåte, under ordlæring kan styrke barn med utviklingsmessige språkvansker sin morfologiske bevissthet, og støtte opp om læringsmekanismen som bidrar til at barna kan oppfatte statistiske regulariteter, eller gjengående mønster, i språket. Videre indikerte funnene at eksplisitt arbeid med fonologisk og semantisk bevissthet kan virke fordelaktig, noe som muligens kan knyttes til de fonologiske og semantiske prosesseringsvanskene som barn med utviklingsmessige språkvansker har. Utnyttelse av visuelle læringsmekanismer ble også drøftet, gjennom bruk av tegn, ikoniske gester som refererer til et ord ved sin form eller bevegelse, samt visuelle virkemidler og referenter som bilder og objekter. Det siste fremtredende funnet var mulige gunstige effekter på ordlæring ved å variere representasjoner av ord, og ellers arbeide med kategoridanning av ord. Studiene pekte i retning av at dette kan føre til en generaliserende effekt, som kan øke bredden av vokabularet til barn med utviklingsmessige språkvansker.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Helene Dalen Hestnes
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian Bokmål
Subfield: Developmental and Educational Psychology
Field: Psychology
Domain: Social Sciences
Keywords: vocabulary development, specific language impairment, children, vocabulary intervention, phonological representation, semantic representation, grammatical morphology, learning mechanisms, intervention strategies, intervention effectiveness, intervention fidelity, intervention generalizability, intervention sustainability, intervention transferability, intervention scalability, intervention cost-effectiveness, treatment acceptability, intervention feasibility, intervention safety, intervention monitoring, intervention evaluation
SDG: Quality education
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7052902658
