Work

Incorporating Demand Side Response in Power System Adequacy Studies

Year: 2019
Type: dissertation
Abstract: Formålet med denne avhandlingen er å innlemme forbrukerfleksibilitet i pålitelighetsstudier for kraftsystemet. I disse dager opplever kraftsystemet endringer som kan svekke leveringspåliteligheten. Som et resultat av økende andel fornybar produksjon er det forventet at det vil være et voksende behov for fleksibilitet. Videre kan den utbredte bruken av effektkrevende enheter og apparater bidra til å svekke forsyningspåliteligheten til nettet. Forbrukere som kan respondere ved å flytte last fra topplasttimer til timer med lavere forbruk, kan lette på noe av fleksibilitetsbehovet og bidra til å forbedre systemets pålitelighet.\n\nPålitelighetsindeksene som hovedsakelig brukes i analysene er Loss of Load Expectation (LOLE) og Expected Energy Not Supplied (EENS). Forbrukerfleksibilitetsmodellene består av to modeller for lastflytting, referert til som LSM1 og LSM2, og en modell for last som responderer på spotpriser (RTP-modell). LSM1 er basert på en modell funnet i litteraturen der det kan oppstå høye lastverdier i enkelte av timene lasten flyttes til ved større mengder flyttet energiforbruk. Dette kan illustrere effekttopper som kan oppstå når last gjeninnkobles etter en utkoblingsperiode. LSM2 er derfor implementert for å lage en helt flat profil i timene lasten flyttes til. Effective Load Carrying Capability (ELCC) er valgt som mål for kapasitetsverdien av forbrukerfleksibilitet og eksisterende programvare er utvidet til å håndtere forbrukerfleksibilitetsressurser i form av lastflytting modellert ved LSM2. Studiene for produksjons- og transmisjonssystemet, samt ELCC-beregningene er utført på to standard testsystemer, Roy Billinton Test System (RBTS) og IEEE-Reliability Test System (RTS). \n\nHovedresultatene fra studiene avslører at lastflytting har en positiv innvirkning på pålitelighets-indeksene. Nodeindeksene som opplever størst forbedring i indeksverdier tilhører noder med lavest kostnad for å kutte betjeningen til lasten. Nodeindekser for noder som er dårligere forbundet, f.eks. radielle forbindelser, viser seg å oppnå liten forbedring i indeksverdier med økende mengde flyttet last. Det observeres at indekser beregnet med LSM2 ved større mengder flyttet last er lavere enn indeksene beregnet med LSM1 på grunn av de ulike strategiene for å gjenvinne last i timene med lavere forbruk. Resultatene fra RTP-modellen viser at høyere prisforskjeller, særlig i periodene med høy last, gir økt lastflytting som observeres å være positivt for påliteligheten. Økende priselastisitetskoeffisienter forbedrer indeksene inntil en selvelastisitetskoeffisient lik -0.4 for casen som studeres. En økning observeres ved denne elastisitetskoeffisienten fordi høye lastverdier opptrer når mye last flyttes til enkelte timer.\n\nResultatene fra ELCC-beregningene viser at prosedyren er avhengig av størrelsen og konfigurasjonen til systemet, i tillegg til hvilken indeks som brukes i evalueringen. EENS-indeksen gir generelt høyere ELCC-verdier enn LOLE-indeksen. ELCC for økende mengde av forbrukerfleksibilitetsressurser undersøkes og hovedobservasjonene er en avtakende stigning i verdi for RBTS, samt at det er lite forskjell mellom ELCC-verdiene for hierarkisk nivå (HL)I og HLII for RTS grunnet et svært pålitelig nett i det sistnevnte systemet. En gitt mengde forbrukerfleksibilitetsressurser evalueres for hver node i RTS. Resultatene viser at ELCC-verdiene varierer mellom nodene.
Author: Anette Solheim
Language: English
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7066425785
Cites: 40
Cited by:
Related to: 10