Sammenhengen mellom mors utdanningsnivå og norske barns leseforståelse i 4. klasse
Year: 2013
Type: dissertation
Study design: Observational Study
Abstract: Bakgrunn, formål og problemstilling:\nMin oppgaven er tilknyttet det pågående, longitudinelle forskningsprosjektet som gjennomføres av forskergruppen Child Language and Learning (CLL) ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.\n\nBarn og unges leseferdighet har i lengre tid fått sterk oppmerksomhet i media og har vært i fokus for politisk debatt, ikke minst på grunn av internasjonale leseundersøkelser som PISA (Berge, 2007). Relativt svake resultater for norske elever har ført til en rekke tiltak og statlige føringer både for skole og barnehage. De siste PISA målingene viste at norske elever endelig er i ferd med å hevde seg bedre sammenlignet med elever i andre OECD land.\n\nLesing kan noe forenklet defineres som produktet av avkoding og lytteforståelse (Gough & Tunmer, 1986). Forståelse er selvsagt det ultimate målet med å lese. Det kan i en viss grad kompenseres for svake avkodingsferdigheter, forståelsen lar seg imidlertid vanskelig erstatte. I et kunnskapssamfunn formidles informasjon og ikke minst utdanning på alle plan for en stor del gjennom tekster. Å lykkes med en utdanning er av stor betydning for de fleste unge mennesker. Et jevnt og godt utdanningsnivå er dessuten en uvurderlig ressurs for samfunnet som helhet (Aukrust, 2005; Berge, 2007). \n\nGrunnlaget for god leseforståelse legges lenge før barnet kommer i gang med formell leseopplæring. Et høyt utdanningsnivå i hjemmet, spesielt der mor har høyere utdanning, har vist seg å gi språklige og skriftspråklige samhandlingsmønstre som gir barna et bedre kvalifisert møte med skolens faglige krav (Myrberg & Rosén, 2009). Barnets språkutvikling og spesielt vokabularstørrelsen før skolestart er en kraftfull prediktor for hvor god leseforståelse barnet kommer til å utvikle, faktisk blir effekten av tidlig, god stimulering bare sterkere jo eldre barnet blir (Aukrust, 2005). Barn med et svakere utgangspunkt tar sjelden igjen et språklig forsprang hos sine medelever. Dessverre har utviklingen oftere et kumulativt enn et kompensatorisk mønster (Stanovich, 1986). \n\nSamfunnets institusjoner, skole og barnehage, kan til en viss grad kompensere for et hjemmemiljø med mindre optimal stimulering. Tiltak bør imidlertid settes inn tidlig. Allerede når barn er tre år, kan forskjellene i bla. vokabularstørrelse være dramatisk store (Hart & Risley, 2003). For å møte denne utfordringen er det en forutsetning å ha kunnskap om og forståelse av hvorfor og hvordan god kvalitet i tidlig og vedvarende språkstimulering kan bety en stor forskjell for barns leseforståelse. Med denne bakgrunnen er forskningsspørsmålet som er stilt i denne oppgaven som følger:\n\nMors utdanningsnivå – hvilken betydning har det for norske barns leseforståelse i 4. klasse?\n\nLeseforståelse og Mors utdanning er henholdsvis avhengig og uavhengig variabel i undersøkelsen. Barnas generelle evnenivå er tatt med som en kontrollvariabel for å avdekke variabelen Mors utdannings unike bidrag til variansen i Leseforståelse.\n\nMetode:\nOppgaven er som nevnt knyttet til en pågående longitudinell studie. Studien er kvantitativ og ikke-eksperimentell. Utvalget er på noe under 200 barn, alle fra en kommune som kan regnes som typisk mht. økonomi og utdanning. Alle barna har norsk som førstespråk, ingen hadde kjente sansemessige eller kognitive avvik da de ble tatt med i undersøkelsen som 4-åringer. Barna har inneværende skoleår kommet opp i 4. klasse. Mors utdanning ble kartlagt via elektronisk spørreskjema ved prosjektets oppstart. Generelt evnenivå ble kartlagt med deltesten Block Design, Wechsler Intelligence Scale for Children (WISC III) da barna var 6 år. Leseforståelsen ble kartlagt mot slutten av høsthalvåret 2012 med NARA (The Neale Analysis of Reading Ability). \n\nAnalyse:\nResultatene baserer seg på deskriptiv analyse. Sammenhengen mellom variablene er analysert ved korrelasjonsanalyse og hierarkisk og simultan regresjonsanalyse.\n\nHovedfunn:\nUt fra forskningsspørsmålet \n\nMors utdanningsnivå – hvilken betydning har det for norske barns leseforståelse i 4. klasse? \n\nhar jeg i denne studien sett på forholdet mellom mors utdanningsnivå, barns generelle evnenivå og barns leseforståelse på det aktuelle klassetrinnet. Det ble funnet signifikante korrelasjoner mellom variablene Mors utdanning, Generelt evnenivå og Leseforståelse. En hierarkisk regresjonsanalyse viste at Mors utdanning forklarte en signifikant og unik del av Leseforståelse på 5,6% når det var kontrollert for barnas generelle evnenivå. En simultan regresjonsanalyse viste at Generelt evnenivå ikke bidro til noen unik forklaring av Leseforståelse når Mors utdanning hadde forklart sin del av variansen. Disse funnene er i tråd med funn rapportert i tidligere studier. \n\nFunnene i min undersøkelse drøftes med tanke på om det er variabelen Mors utdanning i seg selv som er viktig, eller om Mors utdanning kan tolkes som en mer generell ”hjemmemiljøfaktor” på den måten at mors utdanningsnivå representerer ulike typer av litterære aktiviteter i hjemmet som igjen påvirker barns leseforståelse. Den viktigste effekten av de boklige erfaringene disse barna vokser opp med, synes å virke indirekte på barnas skriftspråklige utvikling gjennom den effekten aktivitetene har på barnas språkferdigheter, se for eksempel Whitehurst og Lonigan (1998).
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Sissel E. Blandehoel
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian Bokmål
Subfield: Developmental and Educational Psychology
Field: Psychology
Domain: Social Sciences
SDG: Quality education
Open Access status: green
OpenAlex ID: W7071524297
