Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftsundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser
Year: 2004
Type: report
Abstract: Denne rapporten beskriver endringer i foreldres arbeidstid i tiden 1991- 2001 ved hjelp av tre datakilder: SSB's\narbeidskraftundersøkelser (AKU), tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser. Vi stiller tre hovedspørsmål: Hvor\nmye tid bruker fedre og mødre til lønnet arbeid, når jobber de og hvor jobber de? Målet er både å foreta substansielle\nanalyser, og å få bedre innsikt i sterke og svake sider ved de ulike datakildene når det gjelder analyser av\nforeldres arbeidstid. Undersøkelsene bidrar hver på sin måte til å belyse hvor mye, når og hvor foreldre jobber. AKU\ngir løpende og sikker kunnskap om de store utviklingstrekkene på arbeidsmarkedet, så som sysselsetting, fravær og\narbeidstidens lengde slik den er regulert i arbeidsavtaler og slik den faktisk utføres. Med sitt store utvalg gir den gode\nmuligheter for å studere ulike grupper av foreldre. Mødres sysselsetting og arbeidstid beskrives i den løpende\nrapporteringen fra AKU, men her gis det ikke opplysninger om fedre. I denne rapporten gir vi tall for både fedre og\nmødre. Også tidsbruks- og levekårsundersøkelser gir opplysninger om foreldres arbeidstid, men bidrar særlig med\nkunnskap om yrkesarbeidets organisering i tid og rom. Andelen\nsysselsatte mødre økte på 1990-tallet, og det samme gjorde andelen sysselsatte med avtalt heltidsarbeid. Mødres\nfaktiske arbeidstid var derimot stabil i perioden. I 2001 var avtalt ukentlig arbeidstid åtte timer høyere enn den\nfaktiske for sysselsatte mødre i gjennomsnitt. For mødre med barn 0-2 år var forskjellen mellom gjennomsnittlig avtalt\nog faktisk arbeidstid enda større, 15 timer. Avtalt heltidsarbeid er dessuten gjennomgående mer vanlig, mens faktisk\nheltid er mindre vanlig, blant mødre med helt små barn enn blant mødre med eldre barn. Dette må sees i sammenheng\nmed høyere og økende midlertidig fravær fra jobb i småbarnfasen, særlig blant heltidssysselsatte, noe som\nhovedsakelig kan tilskrives bedrede permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel og småbarnsomsorg. Det var en viss tilnærming mellom mødres og fedres avtalte/vanlige arbeidstid på 1990-tallet. Dette skyldtes mer\nheltidsarbeid blant mødre og en viss nedgang i andelen fedre med veldig lange arbeidsuker. Det er imidlertid fortsatt\nstor forskjell mellom mødres og fedres avtalte/vanlige arbeidstid. Om lag halvparten av mødrene har avtale om\ndeltidsarbeid, mot bare 4 prosent av fedrene. Bare 4 prosent av mødrene, mot 18 prosent av fedrene, har avtalt\narbeidstid utover 40 timer per uke.
Authors: Ragni Hege Kitterød, Randi Kjeldstad
Language: Norwegian
Subfield: Gender Studies
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2494035161