Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk?
Year: 2017
Type: article
Abstract: Kvinneandelen i norske kommunestyrer har gått fra 5 prosent i 1945 til 39 prosent etter valget i 2015 (Statistisk sentralbyrå/Folkestad, Saglie & Segaard 2016), men de siste årene har økningen bare handlet om desimaler.På Stortinget ser vi en lignende utvikling, men med en noe høyere kvinneandel -40 prosent i 2009 og 2013 (NOU 2012:15:89; Allern, Karlsen & Narud 2014).I et skandinavisk perspektiv ligger kvinneandelen i norske kommunestyrer godt plassert i midten.Danmark ligger på bunnen, med 30 prosent kvinner i kommunalbestyrelsene etter valget i 2013 (Danmarks Statistik 2014), mens kvinnene utgjør 43 prosent i Sverige (Statistiska Centralbyrån 2015).I norske formannskap ser vi en lignende tendens som for kommunestyrene, men siden 1995 har kvinneandelen i formannskap konsekvent vært noe høyere enn i kommunestyrene.Forklaringen er trolig «kvoteringsreglene» i kommuneloven av 1992 § § 36-37, der det presiseres en hensikt om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i politiske utvalg og formannskap.Etter 2015-valget er andelen 43 prosent (Statistisk sentralbyrå/Folkestad et al. 2016).Utviklingen over tid har også vært positiv for andel kvinnelige ordførere, men på et mye lavere nivå.I 2015 er andelen 28 prosent.Den generelle utviklingen i kvinners andel og synlighet i lokalpolitikken er altså forholdsvis entydig: den går i positiv retning om enn i varierende hastighet, samtidig som utfallet hele tiden har vært kjønnsubalanse i disfavør av kvinner.Imidlertid dekker dette generelle bildet over store lokale variasjoner.Noen kommuner har hatt en forholdsvis sterk positiv utvikling i kvinnerepresentasjon over tid, mens andre nærmere har hatt status quo eller en berg-og-dal-bane-formet utvikling (Ringkjøb & Aars 2010; Bjørklund 1999:295-307).I neste seksjon diskuterer vi noen sammenfattende perspektiver på politisk kjønnsrepresentasjon og variasjoner i kvinnerepresentasjon spesielt (Dahlerup 2010), før vi presenterer en modell som gir oversikt over ulike forklaringsfaktorer.I de følgende seksjonene går vi nærmere inn på enkelte av disse faktorene -partienes etterspørsel, velgernes etterspørsel, tilbudet av kandidater, samt normer og offentlighet -før vi avslutter med en diskusjon av mulige tiltak for en mer likestilt lokalpolitikk.PERSPEKTIVER PÅ KVINNEREPRESENTASJON I litteraturen om (manglende) kvinnerepresentasjon kan det identifiseres tre overordnede perspektiver -med hver sin diagnose av situasjonen, på et høyere abstraksjonsnivå enn de mer konkrete forklaringsfaktorene knyttet til f.eks.valgordninger og nominasjonsregler.Ett slikt bakenforliggende perspektiv finner vi i metthetsteorien til den danske forskeren Ulrik Kjær (1999Kjær ( , 2009)).Denne teorien fremholder at når kvinneandelen når et visst nivå, oppstår en mer eller mindre bevisst metthetsopplevelse hos både partier og velgerne om at «nok er nok» i den forstand at de ser seg fornøyd med kvinneandelen, og derfor «tillater» seg å legge vekt på andre kjennetegn som for eksempel alder, geografi, politisk erfaring eller annet som i den gitte situasjonen oppleves som viktigere enn det å etterspørre flere kvinner.Det handler altså ikke nødvendigvis om at kvinnerepresentasjon plutselig oppfattes som uviktig, men mer om at kampen for økt kvinneandel betraktes som vunnet, og at aktørene av den grunn vender sin oppmerksomhet mot andre forhold.Ulrik Kjær (2009)
Source: Tidsskrift for samfunnsforskning
Language: Norwegian
Subfield: Gender Studies
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: diamond
OpenAlex ID: W2590575482