Er det noen som vil høre på meg?: Har endringer i barnevernloven, organisering av kommunale tjenester og innføring av nytt fagdataverktøy, der fokus har vært økt brukermedvirkning og deltakelse fra barnet, medført endringer i praksis? Blir barnets stemme mer fremtredende?
Year: 2010
Type: dissertation
Abstract: Endringer i barnvernloven, omorganisering og innføring av nye fagdataverktøy, med uttalte målsettinger om at flere og yngre skal involveres i sine barnevernssaker - i hvilken grad medfører dette at barnas stemme i større grad fremkommer i barnevernets vurdering og beslutningsgrunnlag? Endringer i forekomst av barns deltakelse i egne barnevernssaker, er tema for denne studien. Intensjoner og målsetting for barnevernets organisasjoner og fagfelt om aktivt deltakende barn- virker det i praksis? Nyere syn på barn og barndom utfordrer et barnevern som kanskje ikke snakker nok med barn og som samtidig har krav på seg til å gjøre barn mer synlig som deltakere.\n\nStudien har både kvalitativ og en kvantitativ tilnærming. Gjennom å lese fra barnevernets internt produserte dokumenter har jeg søkt å få innblikk i hvor fremtredende barneperspektivet, inkludert barnas eget perspektiv, er i dag sammenlignet for 10 år siden. Barnevernets beskrivelser om barn og deres behov, henvisning til barns utsagn og samtaler med barn, ble registrert fra to tidspunkt 2000 og 2009, før og etter endringer i barnevernloven, omorganisering og fagverktøy. Dette tallmaterialet ble behandlet i SPSS og presenteres i oppgaven med frekvens og krysstabeller. Studiens hovedfunn fra den kvantitative analysen ble presentert for barnevernarbeiderne i samme kommune i et fokusintervju med seks barnevernarbeidere. Resultatene fra fokusintervju presenteres i oppgaven som tekst og sentrale funn fra begge analyser drøftes og ses i sammenheng.\n\nDet mest overraskende og oppsiktsvekkende funn er at barnas egen stemme synes mindre fremtredende i 2009 enn i 2000. Undersøkelsen har fokusert på aldersgruppen 7-12 år ut fra forventinger om størst endring i denne aldersgruppen da lovendringer fra 2003 initierer at barnevernet i større grad skal snakke med yngre barn i utredninger og tiltaksarbeidet. Mens antallet barn der det ikke var spor etter at de hadde snakket med saksbehandler i 2000 var\n\n41.3 %, steg dette til 70 % for barna i 2009. Barna og deres behov omtales mer i 2009 enn i 2000, men synes i mindre grad å være inkludert i barnevernets prosesser.\n\nFunn fra fokusintervju med medarbeidere i barnevernet peker i retning av at barnevernarbeiderne opplever et økt barneperspektiv med tanke på et uttalt fokus og bevissthet på betydningen av barnet som deltaker. Samtidig peker andre funn fra undersøkelsen i retning av at det i praksis ikke gjennomføres samtaler som ivaretar barnas krav på medvirkning i tråd med barnekonvensjon og barnevernloven.\n\nEt barneperspektiv som inkluderer barnet forutsetter en praksis som involverer barnets perspektiv på den informasjon barnevernet gir, at barna ikke bare blir lyttet til, men hørt og at det de formidler, blir tillagt behørig vekt. Funn i studien peker på at holdninger til hva barn bør og kan delta i, tradisjonelle forståelser for barns behov for beskyttelse påvirker barnevernet begrensninger i å inkludere barna. I stedet for at politiske, organisatoriske og faglige endringer skulle bidra til økt brukermedvirkning og mer inkluderende tjenester, har vi i denne perioden hatt en nedgang i barns deltakelse i sine egne barnvernprosesser.\n\nJeg antar at forklaringen på diskrepansen mellom ord og lære når det gjelder barns medvirkning i barnevernet er sammensatt. Både ressurstilgang, holdninger til barn i organisasjonen, saksbehandlere og folk flest vil ha innvirkning. Sammen med manglende kunnskap om barn og hvordan de kan inkluderes, dilemma knyttet til motsetningsforholdet mellom barns behov for deltakelse og beskyttelse og maktforholdet voksne - barn, påvirker det barns mulighet til deltakelse.\n\nBarnevernets har de siste årene hatt en uttalt dreining mot tilnærminger som fokuserer forebygging og forhandling. Et av spørsmålene denne undersøkelsen peker på, er om organisasjonsstrukturer og tilnærminger som følger fra statlig og kommunal satsing, følger samme lesten.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Berit Skauge
Language: Norwegian
Subfield: Sociology and Political Science
Field: Social Sciences
Domain: Social Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W433650816
