Energimetabolisme i skjelettmuskelceller med endrede lipiddråpeproteiner.
Year: 2014
Type: dissertation
Abstract: Innledning: Type 2 diabetes (T2D) og metabolsk syndrom er to tilstander som ofte opptrer samtidig, og sammen med overvekt og fedme har disse tilstandene blitt vår tids store helseutfordring på verdensbasis. Tilstandene er bl.a. relatert til insulinresistens i fettvev og skjelettmuskler. Insulinresistens er en metabolsk tilstand hvor fysiologiske konsentrasjoner av insulin gir lavere biologisk respons enn normalt. Økte mengder intramyocellulære lipider (IMCL) i skjelettmuskel, samt opphopning av lipidintermediater som acyl-CoA, diacylglyserol (DAG) og ceramider, er antatt å være den bakenforliggende årsaken til insulinresistens. På en annen side er det vist at IMCL er økt i godt trente utøvere av utholdenhetsidretter uten at disse personene viser noen form for insulinresistens. På bakgrunn av dette er det fremsatt teorier om at økt akkumulering og pakking av lipider i IMCL kan beskytte cellen mot insulinresistens. Når frie fettsyrer (FFA) tas opp i myotubene kan de enten undergå β-oksidasjon og omdannes til energi i mitokondriene, eller de kan lagres som triglyserider (TAG) i lipiddråper (LD) i cytosol. LD er dynamiske strukturer som består av en lipofil kjerne av nøytrale lipider (TAG og kolesterolester) omringet av fosfolipider og lipiddråpeassosierte proteiner (perilipiner, PLINs). Det er vist at PLIN-proteiner er viktige regulatorer for omsetning av LD i cellene. Det finnes fem kjente perilipiner, hvorav perilipin 2 (PLIN2) er høyest uttrykt i skjelettmuskel. Det er vist at PLIN2 spiller en rolle i skjelettmusklenes energiomsetning, men mekanismene for dette er foreløpig bare delvis kartlagt. Det er vist at PLIN2 er viktig for lagring av lipider som TAG i LD. Det er også vist at økt uttrykk av PLIN2 i cellene har en sammenheng med økt insulinsensitivitet. En av hovedteoriene om PLIN2s virkningsmekanisme går ut på at proteinet beskytter TAG i LD mot lipolyse ved å hindre kontakt mellom ulike lipaser og LD. Metode: Myoblaster fra PLIN2+/+- og PLIN2-/-- mus ble dyrket og differensiert til myotuber in vitro. Myotuber ble så formerket med [14C]oljesyre (OA, 100 eller 400 μM) i 24 timer før det ble utført substratoksidasjonsforsøk over 4 timer med ikke-radioaktivt trappemedium for å fange frigjort CO2. For å undersøke ulike lipolysehemmeres effekt på lipidmetabolismen ble myotubene også behandlet med hormonsensitiv lipase (HSL)-hemmeren CAY-10499, fettvevstriglyseridlipase (ATGL)-hemmeren paraoxone (E600), disse to substansene i kombinasjon eller acyl-CoA syntetasehemmeren triacsin C. Behandlingen ble gjort enten kronisk over 24-timer (substansene tilsatt i formerkingsmediet) eller akutt i 4 timer (substansene tilsatt i trappemediet). Mengden syreløselige metabolitter (ASM, mål for β-oksidasjon) i mediet ble målt etter 24-timers formerking med [14C]OA. Graden av lipolyse i myotubene ble målt i mediet etter 4-timers trapping. For å undersøke om tilgang av lipider påvirket opptak av glukose ble differensierte PLIN2+/+- og PLIN2-/--myotuber forbehandlet med 100 μM OA i 24 timer, før man målte opptaket av [3H]deoksyglukose (DOG) i fravær/nærvær av insulin i løpet av 1 time. Glykogensyntese fra [14C]glukose i myotubene ble målt over 3 timer etter forbehandling med OA i 24 timer og i nærvær/fravær av insulin. Kvantitativ real-time polymerase kjedereaksjon (qPCR) ble brukt for å undersøke mRNA-uttrykk av PLIN2 og andre gener viktig for energimetabolismen i myotubene. Resultater: Det ble observert signifikant økt oksidasjon av OA til CO2 i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber. β-oksidasjon til syreløselige metabolitter (ASM) og akkumulering (CA) av lipider i myotubene var signifikant redusert i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber. Behandling med ulike hemmere resulterte generelt i redusert oksidasjon og økt akkumulering av OA i myotubene. Effekten av hemmere var lik mellom donortypene. Det ble funnet at graden av lipolyse og relativ lipolyse (lipolyse relatert til aklumulert OA) var signifikant redusert i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber. Det ble ikke observert forskjell i DOG-opptak mellom donortypene, og opptaket ble ikke påvirket i nærvær av OA eller insulin. Det ble funnet økt glykogensyntese i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber etter forbehandling med 100 μM OA og i nærvær av insulin. Genekspresjonsstudier viste redusert mRNA-uttrykk for PGC1α, DGAT2, CD36, CPT1b, Cyc1 og PDK4 i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber, mens uttrykket av PLIN4 og PLIN5 var økt i PLIN2-/--myotuber sammenlignet med PLIN2+/+-myotuber. Konklusjon: Mangel på proteinet PLIN2 reduserer myotubenes evne til å lagre FFA som TAG i LD, og turnover av lipider i PLIN2-/--myotubene vil derfor øke. Graden av lipolyse var også signifikant redusert i PLIN2-/--myotuber. Økt fettsyrekatabolisme kan gå på bekostning av glukosemetabolismen i PLIN2-/--myotubene. Mangel på PLIN2 endret uttrykket av mange gener viktige for både lipid- og glukosemetabolismen i myotubene. Økt uttrykk av andre PLIN-gener kan være kompensatorisk når PLIN2-proteinet mangler.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Johanne Nyquist Jensen
Institution: University of Oslo
Language: Norwegian
Subfield: Physiology (medical)
Field: Medicine
Domain: Health Sciences
Keywords: skeletal muscle, lipid droplets, PLIN2, insulin resistance, type 2 diabetes, metabolic syndrome, intramyocellular lipid, lipid metabolism, lipid droplet formation, lipid droplet degradation, lipid intermediates, diacylglycerol, ceramide, acyl-CoA, free fatty acids, endurance training, energy metabolism
Open Access status: green
OpenAlex ID: W2474400559
