In vitro effects of the AMP-activated protein kinase agonist metformin on murine osteocytes MLO-Y4
Year: 2020
Type: dissertation
Abstract: Osteoporose er en skjelettsykdom som gir økt risiko for beinbrudd. Sykdommen karakteriseres av nedsatt beinkvalitet og lav beinmasse, og er en økende bekymring grunnet en økt aldrende befolkning. Styrketrening er vist å forebygge osteoporose, i tillegg til å aktivere AMPK. Metformin er også en AMPK-aktivator, og tidligere forskning på beinceller har vist gunstige effekter på beinmetabolismen. Få studier har tidligere studert effekten av metformin hos osteocytter. Derfor ønsket vi gjennom denne studien å studere hvordan metformin påvirker viabiliteten til osteocytter, og å analysere osteocyttmarkører knyttet opp mot responsen vi ser ved trening. Gjennom disse eksperimentene ønsket vi å se om metformin kan etterligne effekten av mekanisk belastning i osteocytter in vitro. Den murine osteocytt-cellelinjen MLO-Y4 ble brukt som en modell for osteocytter, og cellene ble stimulert med 100-, 500-, og 2000 µM metformin, og sammenlignet med kontroll i alle eksperimentene. LDH aktivitets-analyse og MTT proliferasjonsanalyse ble brukt for å studere henholdsvis toksisitet og proliferasjon. qPCR ble brukt for å analysere genuttrykket av RANKL, OPG, Ptgs2, Sost, Wnt1 og Wnt3a, mens et monoklonalt ELISA kit ble brukt for å studere proteinsekresjonen av PGE2. Videre ble et ELISA kit for deteksjon av celledød brukt for å undersøke effekten metformin har på apoptose i osteocytter etter ioniserende stråling. \nResultatene viser at metformin ikke øker LDH aktiviteten i MLO-Y4 celler i gitte konsentrasjoner, men ser ut til å redusere cytotoksisk skade på cellene utsatt for en dose på 100 µM. Metformin hemmer proliferasjon av MLO-Y4 osteocytter i høye doser (500 µM og 2000 µM). mRNA-uttrykket av OPG og RANKL reguleres ikke signifikant av metformin, men det ser ut til at RANKL/OPG ratioen reduseres med økende doser. Vi fant at mRNA-uttrykket av den mekanosensitive ionekanalen Piezo1 doseavhengig oppreguleres signifikant etter 24 timer med metformin. Metformin gir ingen signifikant regulering av mRNA-nivåene for Sost, Ptgs2, Wnt3a og Wnt1 etter 24, 48 og 72 timer, der alle genene er kjent for å reguleres av trening og mekanisk belastning. Proteinsekresjonen av PGE2 er kjent for å øke etter mekanisk belastning, men våre resultater viser ingen oppregulering etter stimulering med metformin. Etter en dose på 5 Gy med ioniserende stråling viser våre foreløpige resultater at metformin kan ha en dose-avhengig preventiv effekt på den økende apoptosen forårsaket av strålingen hos MLO-Y4 osteocytter, men dette må bekreftes med videre eksperimenter. For å konkludere, så ser det ikke ut til at metformin direkte etterligner effekten av trening, men at noen responser er like. I fremtidig forskning vil det være av interesse å undersøke om metformin og trening kombinert kan gi en additiv effekt på osteocytter in vitro.
Source: NVA (Nasjonalt vitenarkiv)
Author: Mathilde Homstad
Institution: Norwegian University of Science and Technology
Language: English
Topic: Bone Metabolism and Diseases
Subfield: Molecular Biology
Domain: Life Sciences
Open Access status: green
OpenAlex ID: W3044290335
